Hopp til innhold

– Anonyme jobbsøknader alene løser ikke diskrimineringsproblemet

Regjeringens tiltak er et velment første steg, men det må en større systemendring til for å unngå at jobbsøkere med innvandrerbakgrunn diskrimineres, mener Javad Mushtaq i Mangfold, Ambisjon og Kompetanse (MAK).

Javad Mushtaq

ET LITE SKRITT: Javad Mushtaq tror ikke regjeringens tiltak alene vil løse utfordringene med å gjøre mennesker med innvandrerbakgrunn attraktive på arbeidsmarkedet.

Foto: Fouad Acharki / NRK

NRK fortalte i dag om regjeringens prøveprosjekt med anonymiserte jobbsøknader i staten.

– Vi har digitale løsninger som gjør at de som ansetter ikke ser navnet på søkeren. Da må de ut velge hvem de vil ha på intervju ut fra utdanning og kvalifikasjoner, ikke ut fra navn, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).

På denne måten vil man se om det blir mer sannsynlig at søkere med utenlandskklingende navn blir kalt inn på intervju.

– Ubevisste fordommer

Javad Musthaq er født og oppvokst i Norge, men har selv erfart at hans utenlandskklingende navn har gjort det vanskeligere å få jobb.

– Jeg fikk ofte høre at bakgrunnen min var et problem i norsk næringsliv. Du er litt fremmed og annerledes, og de velger å gå for det trygge og konservative. sier Mushtaq til NRK.

Løsningen ble å reise ut av Norge for å prøve jobblykken.

– Jeg reiste til 50 land på fire kontinenter før jeg skjønte at bakgrunnen min, og det at jeg snakker fem språk, er et stort fortrinn. Det er et narrativ Norge og norsk næringsliv må jobbe litt med, og forstå at mangfold er lønnsomt og ikke et problem.

Han beskriver regjeringens prøveprosjekt som et velment enkelttiltak, men at det bare forskyver problemet til en senere del av ansettelsesprosessen.

– Vi har alle ubevisste fordommer og det bidrar til at vi tar beslutninger basert på det. Selv om vi får en større andel med innvandrerbakgrunn på intervju, kan det likevel føre til at de fremdeles ikke kommer gjennom intervjuprosessen hvis det ikke er en strukturert og objektiv prosess.

– Flytter problemet

Jon Rogstad

MAGEFØLELSE: Mange arbeidsgivere baserer seg på magefølelse og stereotype oppfatninger når de rekrutterer, sier Fafo-forsker Jon Rogstad.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Han får støtte fra sosiolog Jon Rogstad ved forskningsstiftelsen Fafo.

– Den store faren er at man flytter problemet fra søknadsprosessen til jobbintervjuet. Men forskjellen er at du faktisk får til et møte, og det er jo et første skritt. Vi ser jo allerede at en del som har endret navn har klart å komme seg videre, sier Rogstad til NRK.

Han tror ikke diskrimineringen skyldes rasisme og motvilje blant arbeidsgiverne, men ofte magefølelse og og underliggende stereotype oppfatninger.

– De formelle kvalifikasjonene er kjempeviktig, men når det sosiale betyr noe, er det gjerne basert på skjønn, magefølelse og andre vage ting.

– De tenker: «Er det så sikkert at vedkommende vil passe inn her på arbeidsplassen og bli én av teamet», sier Rogstad.

Han sier kvinner med innvandrerbakgrunn stiller sterkere enn menn basert på hvordan de framstilles i offentligheten.

– De forbindes med å være litt passive, men veldig skoleflinke. Guttene fremstilles i mye større grad som kriminelle overgripere og gjengmedlemmer. Det er klart de har en helt annen motbakke når de skal søke jobb fordi arbeidsgiver forbinder dem med mer trøbbel enn de gjør med jentene.

– Mangfold er lønnsomt

Rogstad ga ut en rapport i 2012 som viste at sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju sank med 25 prosent dersom man hadde et utenlandsk navn.

– Situasjonen er mye det samme i dag. Det vi ofte positivt kaller mangfold, synes arbeidsgivere ofte er krevende.

Han har likevel tro på at regjeringens tiltak kan ha effekt.

– Jeg tror vi får til en bevisstgjøringsprosess med dette, og vi får et signal om at dette tas på alvor. Det neste steget vil være kvotering, men det er det liten politisk vilje til, sier Rogstad.

Javad Mushtaq mener at man for å lykkes må få til en langt mer omfattende systemendring.

– Det ene er talentene i seg selv som må være proaktive og forstå at de må gripe mulighetene. Organisasjonene må jobbe systematisk med å sette mangfold på agendaen. Så må vi skape et bedre samfunnsnarrativ rundt mangfold som et konkurransefortrinn og som et lønnsomt potensial, sier Mushtaq.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ