Anonymitet skal hjelpe søkere med innvandrerbakgrunn til jobbintervju

– Det vil nok øke sannsynligheten for å bli innkalt til intervju, sier Abdoollah Hosseini, som kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan da han var 16 år gammel.

Nå er han utdannet jurist og arbeider i Nav forvaltning fram til juni. Han fikk B (nest beste karakter) på masteroppgaven og har ellers karakterer på gjennomsnittet fra jusstudiet ved Universitetet i Oslo. Han mener karakterene er gode nok for å konkurrere om stillinger i det offentlige.

Vil du møte noen du er uenig med? Start påmelding til Hele Norge snakker ved å svare på spørsmålet under.

Skjemmer navnet noen?

I fjor søkte 31-åringen på omtrent 60 stillinger, men bare tre ganger ble han innkalt til intervju. Selv om han ikke tror det er eneste forklaringen, ser Hosseini ikke bort fra at navnet og bakgrunnen hans er en medvirkende grunn.

– Jeg tror at mange arbeidsgivere er mer skeptiske til søkere med innvandrerbakgrunn enn til andre. Det er naturlig, men de bør se potensialet, sier han.

Prøver navnløse søknader

Tidligere har undersøkelser vist at arbeidsgivere er mindre tilbøyelige til å be søkere om å komme på jobbintervju hvis de har et utenlandsk navn enn om navnet er typisk norsk.

Nå vil regjeringen prøve anonymiserte jobbsøknader i mange statlige etater.– Vi har digitale løsninger som gjør at de som ansetter ikke ser navnet på søkeren. Da må de ut velge hvem de vil ha på intervju ut fra utdanning og kvalifikasjoner, ikke ut fra navn, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).

Ansetter 20.000 hvert år

Staten ansetter omtrent 20.000 nye medarbeidere hvert år i ulike etater. Mælands eget departement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, skal gå foran ved selv å prøve ut anonymiserte søknader på stillinger der. I tillegg skal hvert av de 14 andre departementene peke ut én undernordnet etat med minst 200 ansatte som skal være med på det samme forsøksprosjektet.

– Vi vet ikke, men vi tror at flere med utenlandske navn kommer på jobbintervju hvis de får søke anonymt, sier Mæland.

– Ikke sett maken

Moderniseringsministeren beskriver det som et prøveprosjekt med et omfang «vi ikke har sett maken til» i Norge før. Etatene som blir med, skal anonymisere søknadene på alle stillinger i et og et halvt år.

Først på jobbintervjuet får den som ansetter vite søkerens navn.

– Bare de kommer seg på jobbintervju, opplever mange at de får vist fram kvalifikasjonene sine på en annen måte. Da har de brutt den viktigste barrieren, sier likestillingsminister Trine Skei Grande (V).

– Men må vi ikke heller gjøre noe med holdningene vi har til folk med utenlandsk bakgrunn enn å sladde navnene deres?

– Dette vil gjøre noe med holdningene. Hvis flere med gode kvalifikasjoner får vist seg fram og de statlige kantinene blir litt mer sammensatte, så vil det etter hvert også påvirke folks holdninger, sier Skei Grande.

Abdollah Hosseini er opptatt av at det er bra for hele samfunnet om flere av dem med utenlandsk bakgrunn kommer i arbeid:

– Det er bra for den enkelte, bra for integreringen og det er bra for velferdsstaten, sier han.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foreløpig ikke tatt stilling til om også kjønn og alder på søkeren skal anonymiseres i første fase av søkeprosessen.