– Det er helt absurd at bruk av doping ikke er ulovlig

Denne uken kom Kripos med rapporten «Den organiserte kriminaliteten i Norge – trender og utfordringer 2013 – 2014». Her heter det blant annet at kriminalitet knyttet til doping er et «større problem i Norge enn tidligere antatt».

Det påpekes også at besittelse og bruk av dopingmidler er lovlig i Norge, «noe som kan ha påvirket politiets innsats mot dopingkriminalitet». Samtidig sier Kripos-sjef Ketil Haukaas til NRK.no at politiet må tilføres mer ressurser dersom man skal kunne håndheve et forbud mot bruk av doping effektivt.

Morten Heierdal bukte anabole steroider i 10 år. Han mener Kripos burde være tydeligere i retning av et forbud mot bruk av doping, slik Helsedepartementet nå vurderer.

– For meg er det helt absurd at det ikke er ulovlig. Jeg tror det handler om at det er et undervurdert problem, som det har vært lite fokus på. Man har ikke sett alvorligheten, hva det fører med seg, sier Morten, som mener et forbud er viktig for å sende et tydelig signal til unge mennesker.

– Som samfunn må vi gi de rette signalene til ungdom som vurderer å ta en snarvei til en penere kropp.

I rapporten skriver Kripos også at organiserte kriminelle i økende grad involverer seg i dopingkriminalitet, og at det ikke utenkelig at det omsettes doping for mellom 75 og 300 millioner kroner i Norge i året.

– Det er veldig mye penger i anabole steroider, og det fører selvfølgelig til at de harde, organiserte kriminelle miljøene vil spekulere i dette. Samtidig fører bruken med seg voldsproblematikk, og mange begynner også å bruke narkotika, sier Heierdal.

• Kripos: Kripos: «Dopingkriminalitet et større problem enn tidligere antatt»

– Hvor farlig kan det være?

Som 18-åring begynte Heierdal å bruke anabole steroider seg for å gå opp i vekt. 10 kilo ekstra muskelmasse var målet for å kunne henge med som fotballkeeper på A-laget til Furuset. Trening uten kunstig stimuli på det lokale treningssenteret hadde ikke gitt ønskede resultater.

– Det var et miljø der doping var vanlig, og de andre hadde gode løsninger for hvordan jeg skulle få resultater. Argumentet man var: «Det er jo lovlig, så hvor farlig kan det være?»

10 år senere hadde Heierdal fått svaret. Dopingen har ifølge Heierdal selv vært en medvirkende årsak til kokainavhengighet, perioder med psykiske problemer og flere dommer.

Heierdal er for tiden på frisoning etter å ha blitt dømt til ett år i fengsel for to voldshendelser fra 2010 og 2011.

– Etter hvert som dopingproblemene utviklet seg, fikk jeg en lav terskel for å slå. En av gangene var en kveld på byen med en venninne. Vi krysset veien, og en taxi måtte bråstoppe og kom så vidt borti henne. Hun ble sur, og slo en hånd i panseret, forteller Morten, som for tiden er på frisoning fra Halden fengsel.

– Taxisjåføren kom ut, og tok tak i henne. Da klikket jeg, og gikk løs på ham. Jeg kunne løst det verbalt, men gjorde det ikke, sier Morten.

Han mener dopingen var en av grunnene til at« responstiden fra tanke til handling hadde forsvunnet helt». I dommen fra september 2011 heter det blant annet at tiltalte «synes å ha kort lunte».

– Han gikk i bakken, med brukket nese og brudd i øyekroken. Dette var i den samme perioden jeg hadde begynt å sniffe kokain på jobb, og jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe.

• Les også: Vil kriminalisere doping

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Så ikke meningen med livet

Tilbake til Furuset, for et drøyt tiår siden. Den første «kuren» Morten tok med anabole steroider ble snart etterfulgt av en ny.

Tilførselen av testosteron og hormoner ga det Morten beskriver som en «kongefølelse», og fremgangen i styrkerommet var stor. Pausene mellom de tre måneder lange kurene, der kroppen slutter å produsere testosteron, ble samtidig kortere og kortere.

– For min del fikk det den samme effekten som narkotika. Jeg ble avhengig. Grunnen til det var at jeg fikk en kongefølelse. Selvtilliten økte, og jeg følte meg uovervinnelig og sterk. Jeg var kongen.

Morten hadde blitt fortalt at det «bare var dem med psykiske problemer som fikk problemer».

– En annen grunn avhengigheten var pausene. Etter en kur tar det lang tid før kroppen begynner å produsere testosteron selv. Det som skjer da er at man går helt ned i kjelleren.

Morten forklarer at han følte en indre tomhet. At han ble helt utmattet, og ikke orket å stå opp om morgenen. I perioder var han sykemeldt fra jobben som elektriker, etter å ha fortalt legene at han var «utbrent».

– Mange ser ikke meningen med livet. Man går rundt som en følelsesløs zombie, og det eneste man vil er å komme seg kjappere tilbake på en kur. Etter hvert var jeg egentlig på en kur hele tiden, sier Morten.

• Les også: Åtvarer mot bruk av proteinshaker

Artikkelen fortsetter.

– Større enn man er klar over

Halvor Byfuglien er kommunikasjonsleder i Antidoping Norge. Han sier at funnene i Kripos' rapport bekrefter bekymringen organisasjonen har hatt om at doping er et økende problem i Norge.

– Vi får stadig vekk bekymringsmeldinger fra politiet, pårørende og helsepersonell om doping, noe som tyder på at dette er et større problem enn mange er klar over, sier Byfuglien til NRK.no.

Sammen med Helsedirektoratet har Antidoping Norge de siste årene jobbet med å utvikle såkalte «regionale kunnskapsnettverk». Disse består av yrkesgrupper som jobber med risikoutsatt ungdom.

– Tilbakemeldingene peker tydelig på en økt bekymring og en mangel på kunnskap omkring problematikken, sier Byfuglien.

Han mener det har vært lite fokus på konsekvensene av dopingmisbruk, men er glad for at Helsedepartementet har varslet et lovendringsforslag om dopingbruk i 2013.

– Vi er veldig positive til at det nå går mot et forbud, også mot bruk av doping, sier Byfuglien.

• Les også: Dopingmidler flommer til Norge

Forandret personlighet

Ifølge Byfuglien er brukerne av doping i hovedsak fortsatt unge menn. For Heierdal, som for tiden er tilknyttet Antidoping Norge og kampanjen «Ærlig talt», ble dopingen en stadig større del av livet.

– Det å dope forandrer personligheten til folk. Er man sjalu, blir man sykelig. Er man nervøs, får man angst. Har man temperament, blir man eksplosiv, sier Heierdal.

For ham var det spesielt det siste som ble framtredende.

– Man blir eksplosiv, sta og aggressiv, og det er ikke en bra greie. Man er ikke et menneske lenger, og begynner å tvile på seg selv, sier Heierdal, som forklarer at han etter hvert også mistet sine gamle, «ekte» venner.

– Samtidig havner man i et visst miljø, der mange er tøffe. Folk rekrutteres til torpedovirksomhet, og mange begynner med narkotika. I tillegg økte volden, både hjemme og på byen, sier Heierdal.

• Les også: Vil dopingteste treningsinstruktører

– Blod svette og tårer

Etter hvert ga ikke dopingen den ønskede «kongefølelsen» for Morten lenger. Overgangen fra å skyte sprøyter med steroider til å sniffe kokain var kort. Fra å være en helgeaktivitet, ble bruken etter hvert mer hyppig.

Vendepunktet kom da Morten tok seg selv i å legge opp en linje kokain på husnøkkelen, en januarmandag på jobb for tre år siden.

– Jeg ble stående og ta meg selv i hva i all verden jeg holdt på med. Så jeg gikk til sjefen, og la kokainposene på bordet, og sa «her er problemet mitt». Så la jeg meg inn til avrusning, sier Heierdal.

I dag er han ifølge seg selv helt dop- og rusfri.

– Det er først i dag, tre år etter, at jeg begynner å finne ut hvem jeg egentlig er. Det har vært en strabasiøs ferd for å komme seg opp igjen, og det har kostet blod svette og tårer, sier Heierdal, som nå vil bruke erfaringene sine til noe han mener er viktig.

– Det eneste jeg vil nå er å formidle den kunnskapen jeg har ut til samfunnet, til samfunnstopper, politikere, helsevesen og alle som trenger mer kunnskap og kompetanse om dette, sier Heierdal.