NRK Meny
Normal

– Fengslingen gjør Krekar større utenfor Norge

Krekar-tilhengere i utlandet mobiliserer etter fengslingen av mulla Krekar. – Før hadde få hørt om ham, men dette har endret seg, sier den kurdiske statsviteren Rizgar Mousa.

Krekar Rizgar Mousa

Mulla Krekar ble onsdag fremstilt for varetektsfengsling i Oslo tingrett. Rizgar Mousa (innfelt) har registrert at flere har støttet Krekar etter fengslingen forrige uke.

Foto: Solum, Stian Lysberg / Scanpix

Forrige uke ble mulla Krekar dømt til fem års fengsel for trusler og terrortrusler og pågrepet av store styrker i sitt hjem på Tøyen i Oslo.

Rizgar Mousa flyttet til Norge for elleve år siden, og holder nå på med en mastergrad i statsvitenskap fra NTNU. Han har fulgt Krekar-saken tett den siste tiden, og mener Krekars status i Kurdistan har økt etter pågripelsen i forrige uke.

– For kort tid siden var det egentlig få som hadde hørt om ham i Nord-Irak og Kurdistan, bare de øverste politiske lederne, men dette har endret seg nå, sier Mousa.

Han forteller at Krekar blant annet har gjort to lengre intervjuer på kurdisk TV den siste uken, der han blant annet snakker om fengslingen, forteller Mousa.

– Det er også slik at Krekar er mer populær i utlandet enn i Norge, særlig i Storbritannia, mener Mousa.

HAR DU TIPS OM MULLA KREKAR? Kontakt NRKs journalist!

Politisk støtte i hjemlandet

Krekar, som er irakisk kurder, kom til Norge fra Nord-Irak som kvoteflyktning fra Nord-Irak i 1991. Kurdistan er et område i Midtøsten, diffust avgrenset, som tradisjonelt er en betegnelse på landområdet kurdere holder til. Området omfatter deler av Tyrkia, Syria, Armenia, Iran og Irak.

I intervjuene, som blant annet har blitt sendt på den kurdiske TV-kanalen NRT TV, har Krekar blant annet kritisert Norge og det norske rettsvesenet.

Intervjuene har gitt Krekar politisk støtte i hjemlandet.

– Han har fått støtte av flere fordi han har kritisert myndighetene i Nord-Irak for korrupsjon. I tillegg har partiet «Komalay Islami», som har vært en del av Krekars politiske bevegelse i Nord-Irak, fordømt norske myndigheter og det norske rettsvesenet, sier Mousa, som mener støtten også har økt blant radikale muslimer i Europa.

– De har endelig fått den åndelige lederen de har lett etter, sier Mousa til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mulla Krekar pågrepet av politiet

Mulla Krekar ble pågrepet av politiet på Tøyen forrige uke.

Foto: NTB Scanpix / NTB Scanpix

Mobiliserer fra England

Flere av Krekars tilhengere, deriblant Awat Karkuky, har den siste tiden skrevet flere artikler der de advarer mot konsekvensene av å sette Krekar i fengsel.

I disse artiklene fordømmes norske myndigheter, og det skrives at handlingene mot Krekar vil få konsekvenser for Norge.

Karkuky bor i England, kaller seg Krekar-elev og mobiliserer nå på nettet for å hjelpe Krekar.

Karkuky tar blant annet til orde for at man skal etablere ulike komiteer i ulike deler av verden som skal besøke norske ambassader og konsulater for å klage på Norges behandling av Krekar.

«Vi skal si til norske myndigheter at vi fordømmer den måten vår leder Krekar er blitt behandlet på og krever at han blir respektert», heter det i artikkelen.

– Mulig å utlevere Krekar

Komalay Islami, det kurdiske partiet som har fordømt fengslingen av Krekar, er en utbrytergruppe av the «Islamic Movement of Iraqi Kurdistan» (IMIK), der Krekar tidligere var medlem.

I 2001 var Krekar med på å danne partiet «Ansar al-Islam», også dette et utbryterparti av IMIK.

Gruppen gjennomførte i 2001–2003 en rekke massakrer og terrorhandlinger rettet mot de kurdiske selvstyremyndighetene, først og fremst det sekulære partiet Kurdistans patriotiske union (PUK).

Myndighetene i Irak hevder Krekar var ansvarlig for disse udådene, noe som er en av grunnene til at man krever Krekar utlevert. Dette er også en av grunnene til at Krekar ikke har blitt utlevert til hjemlandet.

Mousa mener imidlertid at dette er mulig å gjennomføre, uten at dødsdommen blir gjennomført.

– Krekar ønsker ikke å bli i Norge, han ønsker å dra tilbake til Nord-Irak, og det hadde vært mulig for ham å returnere. To andre ledere, av nesten samme type som Krekar, har fått returnere, fordi de meldte seg inn i moderate, islamske partier. Norge kunne fått Krekar utlevert ved hjelp av disse kanalene, mener Mousa.

– Farligere for Norge

Mousa mener fengslingen av Krekar har ført til at han har blitt farligere for Norges sikkerhet.

– Ekstremistiske muslimer i Norge har manglet en leder blant seg, nå har de fått vite hvem denne lederen er. Disse miljøene har store forventninger til sin leder. De vil følge han sak og hans uttalelser veldig nøye, og man kan ikke vite hva som blir deres neste skritt, sier Mousa, som forteller at Krekar i disse miljøene omtales som blant annet «sheikh, filosof, åndelig leder, og master».

– Det er i større grad radikale muslimer som støtter Krekar i Norge, ikke kurdere, forklarer Mousa, som mener Krekar kan komme til å oppfordre til jihad (hellig krig, journ.anm.) mot Norge, dersom han fengsles eller sendes ut av landet.

– Krekar er smart, han har tilpasset og moderert retorikken sin etter at han kom til Norge. Men dette kommer til å endre seg dersom han blir fengslet eller sendt hjem, mener Mousa.

Shoai Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, er blant dem som tidligere har advart mot voldelige aksjoner mot staten Norge fra Krekars tilhengere.

Terrorforsker Lia forklarte i rettssaken mot Krekar at mullaen kan ha så få som et titall tilhengere i Norge, men presiserte at anslaget er usikkert.

Krekar selv har hevdet at han har så mange som 40 000 tilhengere.

Begrenset støtte blant kurdere

Han understreker samtidig at støtten til Krekar i det kurdiske miljøet er begrenset, og avviser at Krekar har en større gruppe kurdiske tilhengere i Norge.

– Det bor rundt 20 000 irakiske kurdere i Norge. Det er veldig få blant disse som støtter Krekar, sier Mousa.

Han forklarer at de irakiske kurderne som støtter Krekar i Norge er ekstremister og enkelte asylsøkere som har fått avslag på sine søknader.

NRK.no har vært i kontakt med irakiske kurdere i Norge, som bekrefter Mousas oppfatning.

– Jeg har god kontakt med mange kurdere i Norge, og kjenner ingen som sier at de støtter Krekar, sier én bosatt i Oslo til NRK.no.

Mousa mener de fleste irakiske kurdere i Norge ønsker Krekar ut av Norge, fordi man mener Krekar ødelegger omdømmet til kurdere i Norge.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger