NRK Meny
Normal

– Hadde Krekar vært kristen ville vi bare ledd av det

Jurister mener at domstolen forskjellsbehandler Krekar sine trusler, og at lignende uttalelser fremkommet av norske ekstremister har blitt behandlet mye mildere.

Mulla Krekar med innfelt bilde av Jon Wessel-Aas

Advokat Jon Wessel-Aas mener kristne og muslimer blir forskjellsbehandlet av retten når det kommer til ytringsfrihet.

Foto: Solum, Stian Lysberg, NTB Scanpix / Amund Aune Nilsen, NRK

Jon Wessel-Aas, advokat med spesialkompetanse på ytringsfrihet, stiller spørsmål ved om man har tolket for mye inn i truslene til Mulla Krekar, og om man har overreagert ved å tolke truslene hans bokstavelig.

– Det er ikke tvil om at en fyr som Krekar er provoserende, men samtidig skal ytringsfriheten beskytte de ytringene som provoserer, sier Wessel-Aas til NRK.no.

Mandag denne uken ble mulla Krekar dømt til fem års fengselsstraff. I Oslo tingrett ble han dømt for terrortrusler og trusler mot tre kurdere, i tillegg til trusler mot Høyre-leder Erna Solberg.

Forskjellsbehandler kristne

Wessel-Aas mener at man ignorerer det faktum at Krekar sine trusler er ment som en religiøs oppfordring.

– Paradokset er at man i retten aksepterer at Gud skal sørge for at noe skjer. Da tar man dette veldig alvorlig. Dette gjør man ikke hvis norske kristne sier det samme.

Wessel-Aas viser til episoden da den kristne foredragsholderen Per Haakonsen i januar i år ga norsk Israel-politikk skylden for 22. juli-terroren og Alexander Kielland-ulykken. Haakonsen advarte den norske befolkningen om at lignende katastrofale hendelser ville skje dersom Israel-politikken ikke ble endret.

– Når han sier dette i Norge så reagerer storsamfunnet ved å fnise og latterliggjøre. Ingen oppfatter det som at folk som tror på Gud skal gjøre som Breivik.

– Men vi tolker Krekar sine uttalelser helt annerledes, selv om dette også er religiøse oppfordringer, sier Wessel-Aas, som understreker at Krekar sine trusler er av en helt annen natur siden han har gått ut mot enkeltpersoner.

Les mer om dette hos Nytt Norsk Tidsskrift

Kulturell utfordring

Wessel-Aas mener at loven Krekar ble dømt for er vanskelig å håndheve, fordi man i Norge har en kulturell utfordring i forhold til Krekar sine uttalelser.

– På den ene side velger vi å tolke hans ytringer i en kulturell kontekst ved at man mener det han sier nærmest er en kode til å utføre vold mot myndighetspersoner. Men på den andre siden gjør han ikke noe annet enn å ønske at Guds vilje skjer, noe som helt klart ligger utenfor et rettssvesens oppgaver, sier Wessel-Aas.

– Løsrevet fra det politiske

I en kommentar på nettsiden til det konservative tidsskriftet Minerva mener jurist og filosof Morten Kinander at viktige perspektiver er blitt borte i sirkuset rundt rettssaken til Krekar.

– Utgangspunktet er at Krekar har kommet med noen ytringer. Men dommen er utelukkende begrunnet i trusselperspektivet. Den er løsrevet fra det politiske og religiøse verdensbildet til mannen, sier Kinander.

Radikal islam

Morten Kinander

Jurist og filosof Morten Kinander (innfelt) mener dommen mot mulla Krekar mangler viktige perspektiv.

Foto: unknown / Privat

– Retten har gjort det lett for seg selv da de valgt å se bort ifra ytringsfriheten i dommen mot mulla Krekar, mener Kinander.

I kommentaren utdyper han meningen sin:

«Krekar har forsvart seg med at han ikke i seg selv har ment å true noen, men at han har uttalt det politiske og religiøse innholdet i den doktrinen han prediker, nemlig «radikal islam». Det har retten ikke trodd ham på».

– Slik sett fremstår dommen mer som en bevisvurdering enn som en prinsipiell drøfting av hvor ytringsfrihetens grenser går og den straffbare trussel begynner, mener Kinander.

Han presiserer at Krekars uttalelser og trusler er helt uakseptable, men mener at retten har latt seg farge av alt som har skjedd.

– Jeg forsvarer ikke ytringene, men jeg stiller spørsmål til hvordan ytringsfriheten blir tolket av retten.

– Tror du dommen er politisk motivert?

– Det er helt klart en faktor, mener Kinander.

Sammenligner Boot boys-dom

Kinander erkjenner at Krekar har kommet med trusler, men at man ikke har tatt nok hensyn til det religiøse aspektet.

– Det er trusler, men også en ytring om religion. Da er det relevant å se på hvordan retten tidligere har sett på andre spørsmål om ytringsfriheten, mener han og viser blant annet til Boot Boys-dommen i Høyesterett i 2002.

Med elleve mot seks stemmer frifant Høyesterett Boot Boys-leder Terje Sjølie for uttalelse under en appell etter en marsj i forbindelse med Rudolf Hess' dødsdag i 2000. Talen inneholdt både utsagn om jøder og om innvandrere, og begge ble tatt opp til vurdering som brudd på straffelovens paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen. Der ble han frikjent.

– Sjøli ga uttrykk for voldsromantikk da han sto i Askim og talte sitt nazistiske budskap. Det skjedde kun ett år etter at Benjamin Hermansen ble drept. Det viste tydelig at også Boot Boys kunne omsette teori til praksis, mener Kinander.

Dermed mener Kinander at likheten mellom de to saken blir mer markert, så sant Krekars uttalelser blir tolket som politiske og religiøse.

– Mens Sjøli ble frifunnet, ble det i Krekar-dommen vektlagt at han er leder for en organisasjon med medlemmer som kan tenkes å veksle inn ord mot handlinger, sier Kinander.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger