– Det utgjør absolutt en fare for sivilbefolkningen
Hundrevis av udetonerte eksplosiver fra andre verdenskrig ligger skjult i norsk natur. Bare de siste to ukene er bomber funnet i Vest-Agder, Tønsberg og Nord-Norge.
Det kommer inn mellom 300 og 400 henvendelser om funn av krigsetterlatenskaper hvert år.
Hver dag får Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) henvendelser om eksplosiver fra krigen, som dukker opp når lokale myndigheter eller entreprenører skal bygge ut nye tomter, eller oppdages av folk som ferdes i naturen.
Bare de siste ukene er det funnet haugevis av gamle bomber både i Nord-Norge og Tønsberg, deriblant en tysk flybombe på 500 kilo.
Forsvarets forskningsinstitutt er bekymret for at en ulykke kan skje hvis det ikke blir kartlagt i tide.
Mye av den gamle ammunisjonen dukker opp i forbindelse med utgravinger av tomter der kommunen eller andre private bedrifter skal bygge ut.
I rapporten antas det at det ble dumpet over 200.000 tonn eksplosive krigsetterlatenskaper, hvorav 80 prosent er anslått dumpet i havet.I tillegg kommer ammunisjon dumpet i Finnmark.
– Men ingen vet med sikkerhet hvor mye som er dumpet, sier Forsvarets forskningsinstitutt.
Slik så Finnmark ut etter at tyskerne hadde trukket seg ut av Norge i 1945. Størsteparten av krigsammunisjonen er funnet her.
Foto: Scanpix / NTB scanpix
Ammunisjonen stammer fra tyske ammunisjonslagre og ble av Forsvaret, med hjelp av tyske krigsfanger, dumpet i havet etter krigen. I tillegg er det mye ammunisjon som stammer fra krigsvrak.
En artikkel fra magasinet «Aktuell» i 1962 forteller om minekommandoen som hadde ansvar for å håndtere ammunisjonen etter krigen. «Gutta vasser i bomber og granater, og trives stort sett med det. I tillegg gjør de også en god gjerning, og da får det heller så være at jobben er tøff og at de får lite igjen for å risikere livet,» står det i artikkelen.
Foto: Magasinet Aktuell, nr. 40, 1962
– En fare for sivilbefolkningen
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) startet i høst et treårig prosjekt for å kartlegge alle krigsetterlatenskapene. De antar blant annet at det ligger flere titusenvis av miner i utlagte minefelt på havets bunn.
– Det utgjør absolutt en fare for sivilbefolkningen. Noen av dem inneholder flere hundre kilo eksplosiver. Minene utgjør en fare for båter som kaster anker og for nysgjerrige hobbydykkere, sier sjefforsker Arnt Johnsen som jobber på prosjektet.
Slik ser det ut når Forsvaret destruerer miner som ble dumpet på havets bunn av tyskerne etter krigen. – Hvis en båt slipper ankeret sitt på en slik mine kan det gå veldig galt, sier FFI.
Foto: Forsvaret
Han forklarer at miner og annen ammunisjon kan detonere av seg selv, selv når det ligger på havbunnen, fordi det kan dannes svært følsomme eksplosiver når ammunisjonen ruster.
– Om ammunisjonen hentes opp fra havbunnen og tørker kan det bli svært farlig å håndtere, sier Johnsen.
Prosjektet har vist seg å være svært krevende. Det er nemlig ikke lett å få en fullstendig oversikt over hvor alle krigsetterlatenskapene ligger.
Arbeidet til FFI-gruppen innebærer blant annet å gå gjennom gamle rapporter og få oversikt over hvor tidligere krigshandlinger har funnet sted.
– Men av erfaring dukker det opp ammunisjon over alt, sier Johnsen.
Det er kun Forsvaret som har kompetanse til å håndtere og detonere all krigsammunisjonen som dukker opp i Norge. Det gjør arbeidet med å fjerne dem ekstra ressurskrevende.
Foto: Forsvarets forskningsinstitutt
Noe som har gjort kartleggingsarbeidet vanskelig er at en stor del av finansieringen mangler. Prosjektet har en ramme på 26 millioner kroner, men til nå er kun en tredel av dette finansiert.
Johnsen mener problemet ikke blir tatt på alvor og at departementene prøver å skyve ansvaret over på hverandre.
– Forsvaret føler ikke noe ansvar for ammunisjonen som ble etterlatt av tyske soldater etter andre verdenskrig. Men de bistår politiet når det dukker opp.
Han tror en av grunnene til at problemet ikke oppfattes som akutt av myndighetene, er at det ikke har skjedd noen alvorlige ulykker i nyere tid.
Krigsetterlatenskapene kan være udetonerte bomber, granater og miner.
Foto: Forsvarets forskningsinstitutt
Omkom etter lek med ammunisjon
Den siste ulykken som ble registrert i forbindelse med funn av krigsetterlatenskaper var i 2010, da en mine ble ryddet vekk utenfor Sotra og skadet et fiskeoppdrettsanlegg med påfølgende fiskedød.
Det finnes også mer tragiske historier, som da et barn mistet livet etter å ha lekt med rester av ammunisjon på Øvre Romerike i 1983.
Ikke sjelden har det blitt oppdaget granater i norsk natur etter krigen. Forsvaret oppfordrer folk som måtte komme over ammunisjonen til å ikke røre det eller ta det med seg hjem, men å ringe politiet umiddelbart.
Foto: Liss Jacobsen / NRK
Boken «Ammunisjonstjenesten i Hæren etter 1945» skildrer flere ulykker, som i 1960, da en person omkom ved Garnisonen i Sør-Varanger under destrueringen av sprengstoff, tennmidler og tjærelunte.
I rapporten fra Justis- og beredskapsdepartementet står det:
«Arbeidsgruppen kan ikke utelukke at det har skjedd flere hendelser, men må kunne konkludere med at det har skjedd svært få uhell»
Rapporten «Ansvarsforhold og håndtering ved funn av eksplosive varer»
Den samme artikkelen fra «Aktuell» stiller spørsmål ved at risikotillegget til minekommandoen ble satt ned fra ti til fem kroner dagen.
Foto: Magasinet Aktuell, 1962
Forsvaret bekymrer seg ikke bare for ulykker som kan ramme sivile. Tidligere i år sa Øyvind Voie, som også jobber på prosjektet, at ammunisjonen utgjør en akutt forurensingsfare.
Justis- og beredskapsdepartementet sier de bare kan kommentere saken på generelt grunnlag. I en mail til NRK skriver de:
«Selv om den operative håndteringen i all hovedsak fungerer godt, er det behov for en ytterligere klargjøring av visse ansvarsforhold. Det har derfor pågått et arbeid mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet for å vurdere hvordan enkelte ansvarsforhold bør klargjøres ytterligere. Arbeidet har vist at det er behov for mer kunnskap om de tilfellene der den operative håndteringen ikke fungerer problemfritt. Forsvarsdepartementet har derfor i 2017 gitt Forsvarets forskningsinstitutt i oppdrag å gjennomføre et større prosjekt som går ut på kartlegging av krigsetterlatenskaper og dumpet ammunisjon.»
