– Å ødelegge livet til en 18-åring for noe retten mener han ikke har gjort fremstår nesten umenneskelig, sier mannens forsvarer, advokat Morten Andreassen i Elden Advokatfirma.
18-åringen sto denne uken tiltalt i Oslo tingrett for å ha hatt samleie med en jevngammel kvinne på et utested i oktober i år.
Kvinnen skal ha vært «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen», kommer det frem i dommen.
Nå er den tiltalte frikjent for «sovevoldtekten», men ble samtidig dømt til å betale 240.000 kroner i oppreisningserstatning til den fornærmede.
PRINSIPIELT: Advokat Morten Andreassen mener dommen reiser flere prinsipielle problemstillinger, både knyttet til beviskravet i «sovevoldtekts-saker» og sammenhengen mellom den strafferettslige og erstatningsrettslige vurderingen.
Foto: NTB– Min klient er altså både frikjent og domfelt for det samme forholdet i en og samme dom. Lærte vi ingenting av Birgitte Tengs-saken, spør advokat Morten Andreassen retorisk.
NRK har vært i kontakt med kvinnens bistandsadvokat, verken hun eller klienten ønsker å kommentere dommen.
Anker dommen
Ifølge Elden Advokatfirma reiser dommen fra Oslo tingrett først og fremst en prinsipiell problemstilling, nemlig at den tiltalte blir av retten oppfattet som uskyldig, «men ikke helt likevel».
I 2003 ble fire saker mot Norge behandlet i Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg.
En av dem var saken til fetteren til Birgitte Tengs, som i 1998 frifunnet for drapet på sin kusine. Samtidig ble han dømt til å betale en erstatning på 100.000 kroner til Birgittes foreldre.
Fetteren fikk fem år senere medhold i Strasbourg, som mente at dommen var et brudd på menneskerettighetskonvensjonens artikkel 6, paragraf 2: At enhver er uskyldig inntil straffskyld er bevist.
Andreassen mener derfor at dommen mo hans klient ikke kan bli stående, og anker til lagmannsretten.
Strafferett vs. sivilrett
I strafferetten er kravet til bevis veldig strengt. Enhver tvil skal komme tiltalte til gode - altså er det en minste tvil, så skal tiltalte frikjennes.
Når det gjelder oppreisning i straffesaker, så er det et sivilt krav som går under sivilretten.
Erstatningskravet blir reist av bistandsadvokaten på vegne av fornærmede, og kravet er uavhengig av påtalemyndighetens krav eller påstand om straff.
Det er sammenhengen mellom den strafferettslige og erstatningsrettslige vurderingen, som Elden Advokatfirma mener er prinsipielt problematisk.
– På tross av at min klient er frikjent for de forhold han var tiltalt for, er han like fullt stemplet som en voldtektsmann av retten og i dømt å betale en erstatning som ødelegger alle hans fremtidsmuligheter, forteller advokat Andreassen.
– Nesten trodd, og nesten frikjent
Elden Advokatfirma reagerer på dommen, og mener den gjør at både tiltalte og fornærmede ender opp med et «uklart utfall».
– Hun blir «nesten trodd», og han blir «nesten frikjent», sier firmaet.
Ifølge Andreassen er det vanskelig for hans 18 år gamle klient å forstå seg på dommen, og sier at det er vanskelig å forklare klienten sin hvorfor han nå er frikjent - men likevel må betale erstatning til fornærmede.
– Han sliter med å forstå logikken, og hva han skal fortelle familien: «ble jeg frikjent, eller ble jeg skyldig?», sier Andreassen.
Andreassen påker at det er det prinsipielle som er viktig ved denne avgjørelsen, ikke selve utfallet, det er et «problem at vi har et system som avsier så uklare avgjørelser».
Jusprofessor: – Det er selvfølgelig problematisk
Grunnen til at dette kan skje i samme sak, basert på samme bevisførsel, er ordningen om «såkalte borgerlige rettskrav», forklarer jusprofessor ved Universitet i Bergen (UIB), Magne Strandberg til NRK.
– Den er selvfølgelig problematisk, og det er tunge innvendinger mot denne ordningen. En innvending er at tiltalte føler seg både delvis frikjent og delvis dømt, sier Strandberg.
– Men uten denne ordningen vil fornærmede komme dårligere ut - hva kan være løsningen?
– En mulig løsning, og som kanskje hadde vært den beste, er at man ikke kan pådømme erstatningskrav dersom den tiltalte har blitt frifunnet for straffekravet. Og at den skadelidte ivaretas av staten i de tilfellene, sier Strandberg.
Justis- og beredskapsdepartementet bekrefter at bare deler av Straffeprosessutvalgets forslag ble fulgt opp.
Straffeprosessutvalget foreslo i sin utredning i 2016 å gjeninnføre en ordning der den som blir frifunnet i en straffedom ikke samtidig kan bli dømt til et sivilt krav. Det ble da foreslått en statlig garantiordning.
– Det var delte meninger om forslaget i høringen. Det er bare deler av Straffeprosessutvalgets forslag som er fulgt opp. Dette forslaget er ikke fulgt opp av departementet, skriver departementet i en epost til NRK.
