Hopp til innhold

I framtida vil «Gydaer» gi enda mer regn

Klimaendringer vil ikke gjøre at «Gyda» kommer oftere. Men hun vil bære med seg enda mer vann.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– «Gyda» om 50 år er enda mer ekstrem, sier professor Asgeir Sorteberg ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen til NRK.

Asbjørn Sorteberg

Professor Asgeir Sorteberg har gjort flere studier av ekstremvær i Norge.

Foto: Universitetet i Bergen

Sorteberg var en av redaktørene av kapittelet om ekstremvær i FNs klimapanels nyeste hovedrapport.

Han forteller at de ekstreme nedbørsmengdene som «Gyda» hadde med seg, skyldes et nokså vanlig værfenomen kalt en «atmosfærisk elv».

– Mellom 70 og 90 prosent av tilfellene med ekstrem nedbør langs kysten skyldes såkalte atmosfæriske elver, sier Sorteberg.

Bilen blir berget

I Trondheim måtte denne bilen berges ut av vannmassene «Gyda» førte med seg.

Foto: Arne Kristian Gansmo / Arne Kristian Gansmo, NRK

I Trondheim måtte denne bilen berges ut av vannmassene «Gyda» førte med seg.

Foto: Arne Kristian Gansmo / Arne Kristian Gansmo, NRK

Når L møter H

Utgangspunktet er en strøm av fuktig luft som, i tilfellet «Gyda», beveger seg nordover fra Atlanterhavet.

Hvis dette skjer veldig raskt, kalles det en atmosfærisk elv. Når dette treffer kysten, kjøles det ned og blir til regn. Ettersom tilførselen av ny vanndamp skjer veldig raskt, blir det veldig mye regn, sier Sorteberg.

Prognosekart som viser antatt utvikling for ekstremværet «Gyda» på prognosetidspunktet.

Prognosen viser den atmosfærisk elven rett før ekstremværet Gyda satte i gang, og et døgn frem i tid.

Foto: Illustrasjon / Meteorologisk Institutt

Prognosen viser den atmosfærisk elven rett før ekstremværet Gyda satte i gang, og et døgn frem i tid.

Foto: Illustrasjon / Meteorologisk Institutt

Det som gjør at en slik «elv» dannes, er en kombinasjon av et lavtrykk nær Norge og et høytrykk lenger sør. På værkartet meteorologene bruker ser man det som en L og en H.

– Lavtrykk alene gir drittvær. Det er kombinasjonen med et høytrykk som gir ekstremvær, sier Sorteberg.

Satte 20 nye rekorder

Statsmeteorolog Kristan Gislefoss

Statsmeteorolog Kristian Gislefoss forklarer at «Gyda» har satt nedbørsrekorder.

Foto: Milana Knezevic / NRK

«Gyda» er nå over. Det var det første rene nedbørsekstremværet som er registrert i en januar måned, sier statsmeteorolog Kristian Gislefoss.

Det nærmeste er «Tuva», som kom 31. januar 2008, men det var både vind og nedbør. Gyda satt 20 nye nedbørrekorder for årets første måned, ifølge Meteorologisk institutt.

– Det er jo uvanlig med så store nedbørmengder i januar. Oftest har vi disse ekstremværene med nedbør på høsten, sier Gislefoss.

Varmere luft kan bære mer vann

I framtida venter forskerne at ekstrem nedbør som «Gyda» vil være enda mer ekstrem. Først og fremst fordi global gjennomsnittstemperatur øker.

In a warming world, there is high confidence that thermodynamical increases in atmospheric water vapour ensure that atmospheric rivers will become wetter, hence stronger, and longer-lasting.

FNs klimapanel / Sjette hovedrapport, del 1, kap. 8.

– Med høyere temperatur kan lufta inneholde mer vanndamp. Dermed kan de atmosfæriske elvene transportere enda mer vann, sier Sorteberg.

En tommelfingerregel er at én grad varmere luft kan holde på 7 prosent mer vann.

For dem som ikke er så glad i paraply og gummistøvler, kan man dog trøste seg med at klimaendringene ikke ser ut til å gi flere «Gydaer».

– Når det gjelder antall ganger denne værsituasjonen oppstår, ser vi så langt ikke noen tegn til endring.

Fv65 ved Farbergen i Meldal ødelagt av flom

«Gyda» førte også til ødeleggende ras, som på denne veien ved Garberg i Meldal.

Foto: John J. Storholt

«Gyda» førte også til ødeleggende ras, som på denne veien ved Garberg i Meldal.

Foto: John J. Storholt

AKTUELT NÅ