Den UD-ansatte Bjørn Svenungsen ble alvorlig såret i angrepet mot Hotel Serena i Kabul.
Han opplevde situasjonen som svært dramatisk.
- Det begynte med at vi hørte skyting på utsiden av hotellet. Jeg befant meg da nede i lobbyområdet og stilte meg umiddelbart bak en mursøyle for å unngå å stå ved vinduene.
- Pekte geværet mot meg
På det tidspunktet skjønte ikke Svenungsen alvoret i situasjonen.
- Sporadisk skyting er ikke så uvanlig å høre i Kabul, så med en gang tenkte jeg ikke så mye på det. Men litt etter hørte vi en kraftig eksplosjon, og vi var mange som løp og gjemte oss da i et businessområde på hotellet.
- Dit kom det en hotellansatt, en ubevæpnet vakt, og ba meg om å bli med ham, så skulle han følge meg ned i et trygt rom i kjelleren. Vi hadde bare gått noen meter da vi så en mann i politiuniform med en kalasjnikov som umiddelbart skjøt afghaneren som fuglte meg, forteller Svenungsen til NRK.
- Så pekte han geværet mot meg.
- Kjente jeg ble truffet i ryggen
- Jeg snudde meg og begynte å løpe mens jeg hørte massiv skyting og kjente at jeg fikk et skudd i ryggen. Jeg merket også at mobiltelefonen min, som jeg holdt i den ene hånden, gikk i tusen knas.
- Jeg merket umiddelbart at jeg var skutt og tenkte at jeg var alvorlig såret og hadde behov for hjelp hvis jeg skulle komme meg levende ut av det. Det er ikke så lett å sette ord på hva jeg tenkte, men jeg var overrasket over at det så ut som om jeg skulle dø der, det var ikke slik jeg hadde sett det for meg.
Segnet om
Bjørn Svenungsen kom seg inn i en blindgang på hotellet.
- Der segnet jeg om i et lite bøttekott. Men jeg tenkte at det ikke var et lurt sted å være, siden ingen sannsynligvis ville finne meg.
- Jeg skjønte at jeg var alvorlig såret, så jeg prøvde å krabbe tilbake mot resepsjonsområdet i håp om at noen skulle finne meg der. Men jeg segnet bare om og ble liggende på gulvet.
Svenungsen hadde enda en mobil med seg og fikk ringt opp Merete Dyrud, ansatt ved ambassaden. Det var nettopp henne som sammen med en ire og en brite fikk satt i gang førstehjelp og fikk Svenungsen på sykehus.
Svenungsen var hele tiden ved bevissthet.
Han kjenner fremdeles skadene han fikk i angrepet.
- Det tar nok flere uker, kanskje måneder, før jeg er fullt opptrent igjen og kan fungere normalt.
- Var du forberedt på et angrep?
- Nei, jeg vil ikke si det. Vi vet at Kabul er et sted som er forbundet med risiko, men vi var ikke forberedt på at det skulle komme et angrep mot hotellet på denne måten.
Orienterte om trusselsituasjonen
Det var Svenungsen selv som orienterte journalistene som var med til Kabul, om trusselsituasjonen.
- Jeg ga en generell sikkerhetsorientering om forholdene i Kabul og om de forhåndsreglene som vi og de ansatte i ambassaden forholder oss til, og anbefalte journalistene å følge de samme reglene.
Han sier at de var blitt orientert om den spesifikke trusselen som var rettet mot Hotel Serena på forhånd.
- De som angrep, er de ansvarlige
Svenungsen ønsker ikke å kommentere påstandene om at Dagbladets journalist Carsten Thomassens liv kunne vært reddet dersom han hadde blitt kjørt til sykehus i samme bil som Svenungsen.
- Det blir feil for meg å kommentere det. Carstens død var tragisk og veldig leit og sårt. Men vi skal ikke glemme at det var dem som planla og gjennomførte angrepet, som er ansvarlige for dette.
