Hopp til innhold

Mindre skrei og lavere kvoter: – Festen er over

Når det store skreifisket utenfor kysten snart kommer i gang, er det med en torskebestand som er på vei ned.

Robert Brun, skreifiske

OPTIMIST: Sjarkfisker Robert Brun fra Stø i Vesterålen har valgt en framtid som yrkesfisker i nord, og velger å være optimistisk.

Foto: Malin Nygård Solberg

Hvert år svømmer millioner av skrei fra Barentshavet og til havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms for å gyte.

Det årlige skreifisket starter i januar og varer til slutten av april. Det er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge, og et av de største torskefiskeriene i verden.

Fisker Robert Brun (29) og kollegene om bord i den splitter nye autolinesjarken «Live Elise» gjør seg i disse dager klar til årets vinterfiske.

– Torsken er på tur sørover. Og prisene ser ut til holde seg!

Totalt har de to kvoter til båten sin, som er under 11 meter. Dette er fordelt gjennom året på torsk, hyse, blåkveite og brosme.

Han er optimistisk for sesongen sin del, men ikke til nedgangen i kvotene.

Robert Brun

Snart er det duket for det tradisjonsrike skreifisket. Det ser Robert Brun fram til. Denne sesongen skjer med splitter ny sjark.

Foto: Malin Nygård Solberg

– Selv for oss, som har torsk som bifangst, er skreien fortsatt noe av det viktigste vi fisker. Dersom prisene gjenspeile nedgangen i bestanden, er det vel og bra. Men det spørs, sier han.

Mørke skyer

Thorvald Tande Jr. er redaktør i Norsk Fiskerinæring, og har fulgt fiskerinæringen tett i 40 år.

Han ser mørke skyer i horisonten for det som kalles vinterens vakreste eventyr i den nordlige landsdelen.

Nylig skrev han en artikkel på nettstedet NorskFisk.no, hvor han oppsummerer at «Festen er over»:

– Festen er over. Det er det ingen tvil om. Det blir ikke de samme høye kvotene i årene som kommer som vi har sett de siste årene, sier Tande til NRK.

I artikkelen skriver han at torskebestanden i Barentshavet siden 2013 har vært i fritt fall.

LES: Liten tilbakegang for torskesektoren.

– Den totale bestanden har falt fra over 3,7 millioner til under 1,8 millioner tonn. Gytebestanden har falt fra et historisk rekordnivå på 2,3 millioner til 700.000 tonn. Skal vi tro forskerne er vi nå i ferd med å nærme oss bunnen, sier han.

Slet med å fylle kvotene

På det meste, i årene 2013 og 2014, fisket skreifiskerne tett på 1 million tonn skrei. I fjor var den totale fangsten tett på 700.000 tonn.

Torskespoler på hjeller på Røst.

Torskespoler på hjeller på Røst.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Det til tross for en total torskekvote på 885.000 tonn. Men fiskerne slet med å fylle denne kvoten.

Dermed ble noe av fjorårets kvote overført til i år. Likevel er årets totalkvote «bare» på 708.000 tonn, siden den samtidig er redusert med 20 prosent.

– Ikke krise

Selv om utviklingen har vært negativ de siste åtte årene, vil ikke Tande bruke ordet «krise».

I 2021 ble det eksportert torsk for 9,8 milliarder kroner. Det var en økning på 2 prosent fra året før.

– Jeg vil tro at også i 2022 vil gi et pent overskudd selv om næringen går litt tilbake.

Tall fra Havforskningsinstituttet viser nemlig at gytebestanden ligger over det som har vært gjennomsnittet siden andre verdenskrig.

– Det er fortsatt over 600.000 tonn med gyteklar torsk som svømmer i havet. Det er mer enn stort nok til å kunne gi en god rekruttering. Hva som skjer framover vet bare høyere makter. Det vil avhenge av styrken på årsklasser som ennå ikke er født, sier han.

– Overdriver litt

Forsker Bjarte Bogstad ved Havforskningsinstituttet bekrefter tallene Thorvald Tande viser til.

– Det er en stund siden toppårene i 2013 og 2014. Da fortalte fiskerne om eventyrstemning. Det var så mye fisk at fiskere som vanligvis jobbet 14 timer, kunne hente ungene i barnehagen etter dagens økt.

Henningsvær i Lofoten.

Henningsvær i Lofoten.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

– Er torskebestanden i Barentshavet i fritt fall?

– Det er nok en overdrivelse. Det er nok mer riktig å si at kurvene går gradvis nedover, sier Bogstad.

Og det er langt ned til bunnoteringene med svart hav i 1982 og 1983, da forskerne bare målte 750.000 tonn nordøstatlantisk torsk.

Han tror torskekvotene vil kuttes ytterligere 20 prosent for 2023. Skjer det vil kvotene være på laveste siden 2009.

Bjarte Bogstad, forsker.

Forsker Bjarte Bogstad.

Foto: Havforskningsinstituttet

Vi håper at kurven skal flate ut. At vi skal klare å stabilisere bestanden. Men det kommer an på naturen og hvor mye vi fisker.

Hardt fiske

Ifølge Bogstad har nedgangen i skreibestanden naturlige årsaker. Samtidig er forskerne er bekymret for at fiskerne henter opp mye fisk.

– Vi ser at det fiskes hardt. Det ble fisket hardere i 2020 og 2021 enn man burde, sier Bogstad.

Forskerne antar det kommer mindre skrei inn til kysten i år enn i fjor. Bogstad sier at det heller ikke er særlig stor sjansen for at skreien skal trekke inn til innersiden av Lofoten i år heller.

Men det behøver ikke å bety at fisket totalt blir veldig dårlig, sier forsker Bjarte Bogstad ved Havforskningsinstituttet.