Synes du flybillettene var dyre under streiken? Det var verre før

Hopp til innhold

Flere reagerte da Norwegian firedoblet prisene på ruter som også den streikeutsatte konkurrenten SAS trafikkerer.

Men om du synes dagens flybilletter er for kostbare, var prisnivået høyere før.

NRK har tatt en titt på noen rapporter fra 1982. Her kommer det fram hvordan prisene var på enkelte ruter den gang.

– Jeg ble litt overrasket. Jeg trodde faktisk at 1982-prisene skulle være enda høyere, fordi min forståelse har vært at prisene har sunket mye mer, sier konservator Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum.

Slik var prisene før

Tall fra Transportøkonomisk Institutt viser at prisene for flyreiser i gjennomsnitt var dyrere før i tiden enn i dag.

Et priseksempel er mellom Oslo og Bodø. I 1982 kostet en flyvning mellom Oslo og Bodø 4.868 kroner (justert til 2017-kroner) – mot 2.660 i forfjor.

Et annet priseksempel er mellom Oslo og Bergen. Da kostet en billett på en tilfeldig flyvning 2.563. I 2017 var prisen nede i 2.013.

Tidligere var det også flest som reiste i jobbsammenheng, mens man i dag har en betydelig andel fritidsreiser.

– Typen reisende har endret seg fra forretningsreisende til ferie- og fritidsmarkedet. Utgangspunktet på det er at prisene sank veldig, sier Kleve.

Han forteller at en typisk flypassasjer på 80-tallet var en person som reiste i jobbsammenheng.

– Fra 90-tallet og frem til i dag har vi sett en enorm økning i bruk av fly til reiser. Formålet er i mye større grad ferie og fritid, sier han.

Derfor har prisene gått ned

Noe av hovedårsaken til at flyprisene har blitt lavere er at hele luftfartsregimet har endret karakter, mener Karl Kleve ved Norsk Luftfartsmuseum.

Tidligere var luftfarten strengt kontrollert. Man har ofte hatt en såkalt «flag carrier», eller ett selskap som har flydd i en nasjon.

– Men frem mot 80-tallet vokste det frem et krav om liberalisering i luftfarten. I 1994 ble EU-området enige om å slippe løs stamrutenettet. Da kunne i prinsippet hvem som helst starte flyselskaper, sier Kleve.

Etter 1994 så man at stadig flere av dagens lavprisselskaper dukket opp.

– Disse så at det var stort potensial for å tjene penger gjennom rasjonalisering. Flyene kunne bruke kortere tid på bakken og fly mer. Mange ruter hadde underdekning, hvor man kunne dekke et økende behov. Man fikk lavere priser og mange flere som fløy, sier han.

Mener prisene må opp

Naturvernforbundet er av den klare oppfatningen av at det har blitt for billig å fly. Lave priser gjør at folk flyr mer, og det går på bekostning av miljøet.

– Det å slippe ut CO₂ i luftfarten og ellers i samfunnet er for billig, sier Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.

En av de viktigste løsningene er en økning i klimaavgiften genrelt, som han mener bør betraktelig opp i forhold til dagens nivå.

– Tre-firedobling er det vi burde ha vært på. Vi har også sett at alvoret i klimadebatten har blitt større de siste årene. Vi må kutte mer for å nå målet om 1,5 grader. Vi må kraftig opp i avgiftene for å komme i mål, sier han.

I 2040 vil nordmenn fly 20 millioner turer bare innenlands anslår Transportøkonomisk institutt. Det er 33 prosent flere enn i dag.

– Økte CO2-avgifter må kompenseres i form av økt tilskudd til flyruter som er viktige av distriktshensyn, legger Schlaupitz til.

Reisene krever store mengder energi og slipper ut betydelige mengder CO₂. Flyr du fra Bergen til Oslo slipper du ut omtrent 50 kilo karbondioksid.

Ifølge SSB står flyturer i Norge og fra Norge til utlandet for fem prosent av norske utslipp.

Men ser man på alle klimaeffektene av nordmenns flyreiser, er tallet rundt ti prosent, ifølge Cicero.