Flykrasj på bakken koster milliarder hvert år – mener kunstig intelligens er løsningen

Hvert år blir nesten en kvart million personer verden over skadet i forbindelse med parkering av fly.

Prislappen?

53 milliarder norske kroner.

Løsningen?

Kunstig intelligens.

Millioner i støtte

Bare i februar ble det registrert tre ulykker på forholdsvis kort tid ved Oslo Lufthavn.

Ifølge den internasjonale lufttransportforeningen IATA, koster skader i forbindelse med fly omtrent 5 milliarder dollar årlig.

Beløpet forventes å dobles de neste ti årene.

I Norge var det rundt 3700 rapporterte ulykker med ulik alvorlighetsgrad i 2023.

– Det er et område som har høyt potensial for å bedre sikkerheten for de som jobber her. Både for flyene som skal fly mellom flyplassene og for passasjerene som venter på dem, og som kan bli forsinket.

Det forteller daglig leder i Airside Innovation, Håvard Breivik.

Firmaet har satt i gang et prosjekt som skal forske på hvordan kunstig intelligens kan heve sikkerheten på flyplasser.

De har totalt fått over 30 millioner kroner i støtte. Over halvparten av pengestøtten kommer fra Forskningsrådet.

Prosjektet, som har fått navnet «FLAIT», skal blant annet gjøre det lettere å dokumentere ulykker i forbindelse med parkering, tømming og klargjøring av fly.

Digital assistent

Bodøfirmaet har som mål å tilby to produkter. Det første er «Stand Clear», som ganske enkelt skal sjekke at oppstillingsplassen er ryddet og klar til å ta imot neste fly.

Nå testes det for fullt på Trondheim lufthavn.

– Vi har en testsite på Værnes der vi tar opp det som foregår på dette området, og skal bruke det sammen med forskerne våre i SINTEF og NORCE til å forske ut og lage systemer for å forbedre sikkerheten kun ved bruk av KI og maskinlæring, sier Breivik.

Denne delen av prosjektet skal være klar innen ett år.

Det andre er «Turnaround Safety Report», som er noe mer omfattende. Planen er å ha det klart innen to år.

«Turnaround» er prosessen hvor fly som kommer inn klargjøres for neste tur.

Bagasje og passasjerer skal ut, flyet skal ryddes, tankes opp og sikkerhetssjekkes. Så skal nye passasjerer og bagasjen deres inn i flyet.

– Oppstillingsplassen er den mest tettpakka plassen på en flyplass. Det er veldig store krav til at prosedyrer følges, og det er veldig mange prosedyrer, sier prosjektleder Aksel Transeth i SINTEF.

På bakken står Widerøe Ground Handling som bidragsyter i prosjektet.

– De bidrar med å forstå hva som er i de prosedyrene som skal følges, og vurdere det som produseres i prosjektet, fortsetter Transeth.

Vanskelig balansegang

Han forklarer at SINTEF har to hovedansvar i prosjektet. Det første er å utvikle et system som forstår hva som skjer der flyene parkeres og hvorvidt prosedyrene følges.

– Mange har kanskje hørt om ChatGPT. Det er bygd på en språkmodell. I FLAIT-prosjektet bruker vi språkmodeller til både å forstå de prosedyrene som er der, forklarer prosjektlederen.

I tillegg skal de lage små programmer som sjekker om de ulike delene av prosedyrene følges.

Den andre biten av forskninga er kvalitetssikring.

– Når du utvikler noe som er KI-basert, så er det gjerne utfordrende å vite hva som kommer ut og om det er bra nok.

I dette arbeidet involveres blant annet eksperter fra Widerøe Ground Handling og Avinor, som er partnere i prosjektet.

Forskerne bruker maskinlæring for å lære opp den digitale assistenten til å se hva de ulike tingene på flyplassen er.

For å få hjelp til innsamling av slik data samarbeider de tett med flere aktører.

– Avinor hjelper oss med å hente data fra Værnes, og forstå hva som er viktig innenfor disse operasjonene, forklarer Transeth.

Lars Erik Flatner i Avinor forklarer at deres rolle er å stille flyplassene til rådighet og bidra med kompetanse.

– Dette innebærer å dele kunnskap og erfaringer om lufthavnoperasjoner, sikkerhetsstandarder og beste praksis.

Videre understreker han at de er involvert i prosjektet for å øke sikkerheten på flyplasser.

– Avinors engasjement i prosjektet reflekterer vår forpliktelse til å sikre en trygg og effektiv drift av norske lufthavner, og til å bidra til kontinuerlig forbedring og utvikling av luftfartsindustrien som helhet, sier Flatner.

I tillegg bidrar Luton lufthavn i London og Praha lufthavn med rådgivning, sammen med det norske Luftfartstilsynet.

– Vi er veldig spent på hvor vi ender opp. Men at vi skal forbedre flysikkerheten, det er hevet over enhver tvil, konkluderer Breivik.