«Helse Nord er ute av kurs.»
Den oppsiktsvekkende uttalelsen kommer fra toppsjefen i landets nordligste regionale helseforetak, Marit Lind.
I en kronikk torsdag kveld skriver direktøren at tjenestene til den nordnorske befolkningen er truet, og at man må vurdere sammenslåing av tjenester i ett eller flere helseforetak.
Hun tegner et dystert bilde om et foretak som sliter tungt økonomisk,
Sykehusene i Nord-Norge mangler over 1000 ansatte og har store problemer med å rekruttere fagfolk. De har lange ventelister og en høy andel av fristbrudd.
– Samtidig som vi mangler bemanning, har Norge flest helsearbeidere per innbygger i Europa, og vi i Nord-Norge 25 prosent flere enn landsgjennomsnittet.
Neste uke skal Helse Nord ha styremøte, hvor oppdraget med å få foretaket på rett kurs for alvor starter.
(Hver prikk er en ubesatt stilling i Helse Nord)
Og det er mye å ta tak i, ifølge direktøren. For det er nettopp hodepinen med bemanning som er årsaken til de økonomiske utfordringene.
– Helse Nord har faktisk budsjett stort nok til mange flere stillinger enn vi klarer å rekruttere til, skriver Lind videre.
Pengene løper altså i stor grad av gårde til å leie inn vikarer fra private byråer og overtidsbetaling til egne ansatte.
Derfor har styret i Helse Nord fått i oppgave å se på endringer i oppgavene som de ulike sykehusene utfører.
Og blant sykehusene i Nord-Norge er det store forskjeller - og mye smått:
- 8 av de 13 minste akuttsykehusene ligger i Helse Nord
- Om lag 46 prosent av akuttinnleggelsene i Helse Nord skjer ved Nordlandssykehuset i Bodø eller ved UNN i Tromsø.
- 8 prosent av innleggelsene ved de andre akuttsykehusene blir overflyttet til Bodø eller Tromsø.
- Sju sykehus i regionen har i gjennomsnitt færre enn to kirurgiske og færre enn to ortopediske akuttinnleggelser per døgn.
- 12 av de 14 fødeenhetene i regionen hadde i snitt færre enn én fødsel per døgn i 2022. De to minste hadde langt under én fødsel i uken.
- 11 av de 20 minste distriktsmedisinske senter (DMS) ligger i Helse Nord.
Lofot-ordfører: – Bekymret
I Gravdal i Vestvågøy kommune ligger lokalsykehuset for de drøyt 25.000 innbyggerne som bor i Lofoten.
Ordfører Anne Sand (Sp) bekymret over signalene som kommer fra Helse Nord-direktøren.
– Det de små enhetene det vil gå ut over, som for eksempel sykehuset vårt på Gravdal.
I dag tilbyr sykehuset en rekke tjenester, fra psykiatri til somatisk behandling.
Men ordføreren mener at sykehuset ikke kan bli fratatt flere funksjoner i en ny sykehuskabal.
– Vi må beholde de funksjonene som vi har i dag for å ha et godt liv for innbyggerne våre og en sikkerhet og beredskap i hverdagen.
Tidligere denne uken var alle ordførerne samlet til et informasjonsmøte med Helse Nord.
– Vi kan ikke se at Helse Nord har tatt høyde for at vi har 1 million besøkende hvert år. Det betyr noe for virkelighetsbeskrivelsen, sier ordføreren.
Må være forberedt på store endringer
Tone Sofie Aglen er politisk kommentator i NRK har lest kronikken til toppsjefen i Helse Nord. Hun sier at befolkningen i nord må forberede seg på store endringer i sykehusstrukturen.
– Nord-Norge har fått en marsjordre fra helseminister Ingvild Kjerkol om at man må samle tjenestene på færre steder. Det betyr at noen kanskje må reise lenger for å få en tjenesten de trenger. De skriver rett ut i styrepapirene at man må gå fra små og sårbare fagmiljøer til større og mer fleksible miljøer. I praksis betyr det at særlig de minste sykehusene i distriktene kan vente seg forandringer.
De ansatte bekymret
Et annet sykehus som kan få merke endringer på kroppen er Helgelandssykehuset, hvor konfliktnivået i flere år har vært skyhøyt.
Kampen om framtidens sykehusstruktur har ført til full splittelse i regionen.
Foretakstillitsvalgt i Morten Jensen i Helgelandssykehuset sier de ansatte er bekymret foran styremøtet neste uke.
– Helgelandssykehuset har over lang tid har stått i krevende og tidvis ødeleggende prosesser. Jeg håper virkelig at både Helse Nord og departementet ikke påfører oss nye omveltninger.
Ifølge Helse Nord-direktøren starter omstillingsarbeidet etter styremøtet 23. februar. Og hun lover en åpen prosess.
– Konkrete endringsforslag skal utarbeides i løpet av våren, når styret har vedtatt hovedretningene vi skal arbeide etter, ifølge Marit Lind.
Og legger til:
– Arbeidet skal baseres på åpne prosesser med risiko og sårbarhetsanalyser, god medvirkning og involvering.