Ferske tall fra Helse Nord viser at over 1000 stillinger står ledig i regionen.
Av dem er flere kritisk viktig personell for sykehusene.
Hverdagen har blitt et puslespill som ikke går opp.
Samtidig er rekruttering av fast ansatte vanskelig.
Den eneste muligheten til å fylle hullene i vaktplanen er innleie.
Og det koster. Bare i 2022 brukte alle sykehusene i Nord-Norge rundt 530 millioner kroner på å leie inn sårt tiltrengt personell. Det er en dobling siden 2019.
Samme år styrte Helse Nord mot et underskudd på rundt 850 millioner kroner.
Må ta et krafttak
Det har gått så langt at helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har krevd at helseforetaket tar et kraftig tak i de økonomiske problemene. Blant annet ved å se på både funksjons- og oppgavedeling.
– Det er et pågående omstillingsarbeid i alle våre sykehus. Vi jobber aktivt med tiltak for å ta tak i dette, og for å se på hva man kan gjøre for å få best mulig bruk av ressursene man har. Så har vi fått et nytt, stort, oppdrag fra statsråden om å se på oppgavedeling og struktur.
Det sier Anita Mentzoni-Einarsen. Hun er HR-direktør i Helse Nord.
Helseforetaket har ingen lett jobb. Hadde man klart å ansette flere, hadde man kunnet spare mye penger.
Tall fra Helse Nord viser at innleie av en enkelt jordmor koster mellom 300.000 og 400.000 kroner mer i året enn hva det ville kostet å ansette personen selv.
Trenger man en psykologspesialist blir regninga mye høyere: En merkostnad på mellom 790.000 og 830.000 kroner.
– Hvorfor klarer man å skaffe vikarer, men ikke fast ansatte?
– Nå er det gjerne sånn at de som ansettes i vikarbyrå ikke nødvendigvis er dem som bor i vårt opptaksområde. En god del er bosatt i andre land, eller er ansatt i andre regioner og bruker deler av sine friperioder til å jobbe i byrå, sier Mentzoni-Einarsen.
Må tenke nytt
Hans Olav Melberg er professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø (UiT) og forsker ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han mener at helseforetakene må tenke nytt.
– En ting jeg har tenkt på, er at man i stedet for å tilby disse høye lønningene via bemanningsbyråene, kunne hatt større fleksibilitet til å ansette folk med høyere lønninger, og på den måten redusert problemet. Men man kan ikke tilby hva som helst i lønn heller, sier han, og fortsetter:
– En annen mulighet når man har for mange oppgaver og for få folk, er å samkjøre disse oppgavene på felles steder. Samkjører man dem, så trenger man ikke så mange stillinger, sier han.
Legge ned avdelinger
Samtidig peker han på at det ikke nødvendigvis ikke er så enkelt.
– Det kommer til å bli en kamp mellom sykehusene og hvem som skal spesialisere seg på de ulike tingene. Det betyr at man kan måtte legge ned avdelinger på noen sykehus, sier han.
Og Melberg er ikke alene om å tenke dette.
Torsdag klokken 11 legger Helsepersonellkommisjonen fram sin utredning.
Etter det NRK erfarer, vil de her blant annet foreslå at det må gjennomføres en utredning av en bærekraftig sykehusstruktur. De viser til at det er krevende å bemanne dagens struktur med et stort antall sykehus som har akuttfunksjoner.
– Men kan ikke det føre til stor politisk uro?
– Helt klart. Dette er en klassisk konflikt. Det er vanskelig når man har et så langstrakt land å kunne forene disse kravene med at man skal måtte ha store avdelinger med stor grad av spesialisering, og mange vaktlister på lokale sykehus. Og samtidig ha kort reisevei for pasientene.
