Nadia må takle sykehuskrisen hver dag: – Har ni hull i vaktplanen på et døgn

Hverdagen er blitt et puslespill som ikke går opp.

– Vi mangler tre sykepleiere på dagvakta, tre på kveld og tre på natt. Ni hull i vaktplanen på et døgn, sukker enhetsleder Nadia Sørensen.

I tillegg til bemanningskrise og høyt sykefravær blir situasjonen ved sykehuset blitt forverret ved at kommunene ikke henter hjem ferdigbehandlede pasienter.

Derfor plasseres pasientene i korridoren på medisinsk sengepost ved Nordlandssykehuset på Stokmarknes.

– Det er ingen ideell situasjon. Det er ikke så hyggelig for en pasient å ligge så åpent i sterkt lys og støy.

Bare på sengeposten Nadia Sørensen styrer er det til sammen ti ledige stillinger. De fleste er sykepleierstillinger.

Flere ganger om dagen må hun be folk ta ekstravakter. Mange av dem går allerede i 100 prosentstillinger, og har jobbet under høyt press i lang tid.

– Presser vi dem for hardt kan det ende i sykemelding. Vi må ta vare på de ansatte vi allerede har, sier Sørensen.

Kraftig kutt i operasjoner

Situasjonen har ført til at sykehuset i Vesterålen inntil nylig har vært i gul beredskap. Det betyr at en av tre planlagte operasjoner har måttet kuttes.

Den allerede krevende situasjon kan bli enda verre framover.

For helseminister Ingvild Kjerkol hadde ingen hjelp å tilby i sin årlige sykehustale tirsdag.

Sykehusene må prioritere hardt i året som kommer. Pengestrømmen skrumper inn og sykehusene må behandle færre pasienter, utsette nybygg og oppgraderinger.

Marsjordren fra helseministeren betyr at ledelsen i helseforetakene og sykehusene må prioritere hvem som skal få helsehjelp. Og hvor skal de få hjelp.

Mange pasienter ved norske sykehus

Det blir ingen enkel jobb.

De siste årene har det blitt stadig flere pasienter på sykehusene, ifølge Norsk pasientregister.

I fjorårets første åtte måneder fikk 1,6 millioner pasienter behandling. Det er en økning på 3 prosent fra året før.

I tillegg øker ventelistene for å få behandling.

I fjor ventet folk i gjennomsnitt 66 dager på hjelp hos spesialisthelsetjenesten, viser tall fra Helsedirektoratet.

Det er ikke bare antall pasienter som har økt. Det blir også flere som jobber på sykehusene.

Norge ligger på verdenstoppen både når det gjelder tettheten av leger og sykepleiere.

Betyr kulen på sykehusveggene at vi behandler for mange? Ja, mener helseministeren.

– Jeg vil be sykehusene se på hva de kan gjøre mindre av, sa hun fra talerstolen på sykehuset St. Olav i Trondheim denne uka.

Kjerkol får støtte fra Den norske legeforening, hvor medisinprofessor Ketil Størdal leder kampanjen «Gjør kloke valg» mot overbehandling.

– I enkelte tilfeller kan det være bra for pasientene dersom sykehusene kutter ned på undersøkelser. Mer behandling er ikke alltid best.

Han viser til at helseministeren trekker fram det å ta ned laboratorietjenester som bildediagnostikk.

– Det er et godt eksempel på områder der vi har hatt en kraftig vekst som ikke nødvendigvis tjener pasienten. Mange sykehus tar stadig flere blodprøver. Det samme gjelder bilder, som ikke nødvendigvis gir bedre grunnlag for beslutning. Da skal man heller ikke ta slike bilder, sier Størdal.

Samtidig understreker han det i andre tilfeller er pasienter som ikke får den behandlingen de trenger.

Skriker etter fagfolk

Mens fagfolk og politikere diskuterer hvordan presset på helsevesenet skal løses, er det helt andre bekymringer på sykehusene.

Høyt arbeidspress har nemlig fått mange sykepleiere til å flykte fra yrket.

Det merker de som jobber med rekruttering på sykehusene.

Ann-Tove Jakobsen Sundbakk, enhetsleder kirurgisk avdeling ved sykehuset i Vesterålen forteller at flere sykepleiere har sagt opp det siste året.

Og utfordringene med å rekruttere nye er store.

– Vi lyser ut stillinger til stadighet, men det er få søkere.

Mangel på sykepleiere og andre helsearbeidere koster sykehusene dyrt.

Helseforetaket Helse Nord lå i høst an til å gå med et underskudd på svimlende 850 millioner kroner. I 2020 brukte Helse Nord nær en halv milliard kroner på vikarer.

Sundbakks kollega Nadia Sørensen sier at uten vikarene hadde det ikke gått rundt.

– Hvor går smertegrensen for at det er forsvarlig å drive sykehuset?

– Vi må hele tiden gjøre en risikovurdering, og ha oversikt over hvor mange pasienter vi har opp mot hvor mange vi har på jobb til enhver tid.

– Penger ikke problemet

Mye av overforbruket i sykehusene skyldes overtid og innleie av vikarer. Ifølge Norsk Sykepleierforbund skal vikarutgiftene ha økt med 62 prosent på tre år.

Helse Nords øverste leder er bekymret for at mangelen på folk kan få helsetjenesten til å kollapse.

For det er ikke penger som er hovedproblemet til Helse Nord, sier helseforetakets nye direktør Marit Lind.

– Folk peker gjerne på at Norge er et rikt land og at det er penger nok, men det er ikke pengene som er hovedproblemet her. Men snarere det at vi ikke klarer å få tak i de helsearbeiderne og fagfolkene vi trenger, sier Lind.

Og kommer med en advarsel:

– Dersom vi ikke klarer å snu dette, og det rakner i spesialisthelsetjenesten, vil det rakne ute i kommunehelsetjenesten også.

Les også Sykehuskrisa er en forsmak på det som vil treffe oss