Styrer mot et underskudd på nær én milliard – disse sykehusfunksjonene kan være i spill

– Krise, har styreleder Renate Larsen kalt situasjonen i det regionale helseforetaket.

Helse Nord styrer mot et underskudd på 850 millioner kroner, og nå snur foretaket på hver eneste stein for å finne ut hvor det kan kuttes.

Det gjør de lurt i, ifølge helseekspert Siri Gulliksen Tømmerbakke i Kruse Larsen.

– Departementet vil aldri akseptere at et regionalt helseforetak driver med så store underskudd over lang tid. Så her har Helse Nord alt å vinne på å finne løsninger selv. Konsekvensen av å ikke gjøre det er økt styring fra Oslo.

Helse Nord er i full gang med å se på mulige endringer i funksjons- og oppgavefordeling for sykehusene i landsdelen.

Det skjer samtidig som Nord-Norges største sykehus – Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) – skal styrkes, ifølge styreleder Renate Larsen.

Det er heller ikke så dumt, ifølge Tømmerbakke.

– Jeg tror ikke det å styrke UNN og andre sykehus er noen motsetning nødvendigvis. Et universitetssykehus er navet i spesialisthelsetjenesten, og et svekket UNN vil i neste omgang bety svekkede lokalsykehus.

Etter publisering er NRK gjort kjent med at kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen har Helse Nord på kundelisten.

Kommunikasjonsdirektør i Helse Nord, Anne May Knudsen opplyser at det dreier seg om et foredrag fra tidligere helseminister Bjarne Håkon Hansen på et styreseminar 27. oktober 2021. Hun understreker at Kruse Larsen ikke har hatt andre oppdrag for Helse Nord.

Forsvinner hjertetilbud ved Nordlandssykehuset?

Alle sykehusene i helseforetaket må kutte dersom Helse Nord skal komme i mål.

Det er ingen som har vært konkret, men NRK har sett på hvilke funksjoner som tidligere har vært aktuelle for flytting og sammenslåing.

• PCI i Bodø til Tromsø
• Nyfødtintensiv fra Bodø til Tromsø
• Tarmkreftkirurgi fra Rana/Sandnessjøen til Bodø
• Fødeavdelinger
• Akuttintensiv Kirkenes, Stokmarknes, Gravdal

Sjelden har en konflikt i Nord-Norge vært mer opprivende enn da Helse Nord i 2017 bestemte at også Nordlandssykehuset skulle gi et PCI-tilbud til hjertesyke i Nordland.

Fram til da var det kun Universitetssykehuset i Tromsø som utførte utblokking av tette blodårer til hjertet, såkalt PCI, for pasienter fra hele Nord-Norge.

Derfor måtte nær 600 akutte hjertepasienter i Nordland hvert år fraktes til Tromsø for avansert undersøkelse og behandling.

I dag er det stort sett enighet om at flytting av PCI-behandling har vært en suksess.

Inntil nå.

Overlege John Harr ved UNN mener vi må kunne snakke om det han kaller elefanten i rommet.

– Har vi råd til å ha PCI-tilbud i både Bodø og Tromsø? Det er viktig at vi tør å snakke om. Det er sterke følelser knyttet til PCI-laben i Bodø, som er etablert til en dyr penge, samt nyfødtavdelingen i Bodø.

Til lokalavisen Fremover har Harr sagt at PCI-tilbudet i Bodø bør legges ned. Overfor NRK er han ikke like bombastisk.

– Jeg skal ikke mene noe om hva som skal legges ned. Men skal vi spare penger må vi begynne med der vi har mest å spare. De to prestisjeenhetene i Bodø er små, sårbare miljøer. Man henter egentlig bare kompetanse fra hverandre, sier Harr.

Og legger til:

– Dersom man hadde gjort jobben skikkelig fra starten av, hadde man ikke havnet i denne situasjonen.

Langt flere pasienter får behandling

Etter at nordlendingene fikk sitt eget PCI-tilbud er det 30 prosent flere som får PCI i opptaksområdet til Nordlandssykehuset før det ble innført.

– Så vi mener det har vært en underbehandling på dette området tidligere, sier Frida Andræ, som er foretakstillitsvalgt for overlegene ved Nordlandssykehuset HF.

– Vi avlaster også ambulanseflyet som ellers har transportert disse pasientene til Bodø og vi ser at det er lettere å rekruttere leger når vi har fått PCI.

Dersom tilbudet blir avviklet eller satt på pause til man får orden på økonomien, vil man ikke nødvendigvis spare så mye penger. Da vil pasientene uansett måtte flys til Tromsø.

– Å stoppe eller pause dette nå vil kunne ha store skadevirkninger. Vi har hatt dette i tre år til våren og vil da stå i fare for å miste disse spesialistene.

I dag finnes det to nyfødt intensivavdelinger i Helse Nord: I Tromsø og i Bodø.

I Bodø tar man nyfødte fra uke 26. De som blir født mellom uke 23 og 26 tas på UNN. Dette tilbudet vil heller ikke kunne bidra nevneverdig på en kuttliste, mener Andræ.

– Man må uansett ha en nyfødtavdeling i Bodø ettersom man har kvinneklinikk og såpass mange risikofødsler. Om man endrer på ukene er det usikkert hva man kan spare av penger.

Opplever frykt

Andræ forteller at hun opplever at ansatte ved Nordlandssykehuset kjenner på frykt for at spareplanene vil ramme funksjoner i Bodø.

– Ja, absolutt. Det bor ikke så mange folk nord for Trondheim og vi er en liten region. Hvis man skal styrke Tromsø er det en reell frykt for å miste funksjoner. Men nøyaktig hva vi står i fare for å miste vet vi ikke ennå.

Mest å spare på personellkostnader

Sykehusene over hele Norge leverer blodrøde tall. Ifølge Siri Gulliksen som jobber med helsekommunikasjon i Kruse Larsen, er situasjonen i alle helseregionene alvorlig.

– I Helse Nord står man i tillegg i en situasjon hvor man ikke bare har økte kostnader men også vesentlig lavere aktivitet. I tillegg er det krevende å rekruttere og beholde fagfolk i regionen.

Dette gir utslag i ekstremt høye kostnader i innleie.

– Derfor blir det viktig å ta utgangspunkt i det tilgjengelige antallet man har, og dimensjonere tilbudet ut ifra det. Der er personellkostnader man har størst mulighet til å hente inn underskuddet.

– Tror du funksjonsfordeling blir aktuelt som et sparetiltak?

– Helse Nord skal levere like gode tjenester som i resten av landet. Det må de gjøre med færre folk å trene på, færre spesialister og større avstander. Da er det helt naturlig at funksjonsfordeling blir en del av diskusjonen når situasjonen er så alvorlig.

– Når det er sagt blir nok trangere tider den nye normalen for helsevesenet i tiden som kommer, ikke bare i nord.

– Derfor blir det viktig å kommunisere til både ansatte og befolkning hvorfor det er nødvendig med endringer. Det betyr ikke at de må være enige, men at de må forstå hvorfor.

Det blir krevende tider framover. Det er administrerende direktør Siri Tau Ursin ved Nordlandssykehuset klar på.

– Hele regionen er i en krevende økonomisk situasjon. Det er vi nødt til å få gjort noe med. Nordlandssjukehuset ser fram til et godt og konstruktivt samarbeid med ny konstituert administrerende direktør i RHF, Marit Lind.

Så er det viktig at vi sørger for at vi sørger for at vi leverer trygge, likeverdige og gode helsetjenester til befolkningen i hele regionen, sier Ursin.