Jeg trodde jeg var enn oppvakt fyr som ikke lot seg lure på internett.
Jeg har jo skrevet en del om tematikken, tidligere. Om svindel i forbindelse med Black Friday, om svindel, en kvinne som trodde hun hadde funnet den store kjærligheten på nett, men så viste det seg at han bare prøvde å lure henne.
Og faktisk om svindel via brukthandel på nett.
Så at jeg skulle la meg lure trodde i alle fall jeg var utenkelig.
Men før jul skulle jeg altså selge et par brukte barnesko. Da tikket denne meldinga inn.
Det som virker som en helt vanlig forespørsel når du skal selge noe på Facebook.
Men allerede her burde jeg vært våken.
Facebook advarer blant annet om at jeg må være obs på mulig svindel.
Jeg burde kanskje også lagt merke til at kjøperen ble medlem av Facebook i 2023. Litt mistenksomt for ei voksen dame.
Kjøperen ville bruke tjenesten Helt Hjem, en tjeneste jeg aldri hadde brukt tidligere.
Beskrivelsen av hvordan handelen skulle gjennomføres virket troverdig, syntes jeg.
I steg 2 av handelen burde jeg i alle fall ha tenkt meg om.
Banker og andre handelstjenester snakker jo alltid om at du aldri må klikke deg inn på lenker der du blir bedt om å oppgi bank- og kontoinformasjon.
I tillegg prøver Facebook nok en gang å be meg om å være forsiktig.
Men jeg fortsatte. Det rare var at lenka ikke fungerte.
Ingen problem! Kjøperen lovet å fikse ny lenke.
Flere ganger skjedde dette. Det ble noe kluss med registreringen, kjøperen laget ny lenke. Da jeg spurte om vi ikke skulle bruke andre betalingstjenester i stedet, var svaret det samme.
Til slutt fikk jeg det til. Mens jeg satt der og tastet inn kortnummer og greier kom en kollega forbi.
– Det er jo ikke sånn Helt Hjem fungerer, sa hun.
Først da gikk det opp for meg. Jeg hadde blitt svindlet. Hva nå?
Svindelforsøk for 1,8 milliarder kroner
Mandag kunne DNB presentere sin rapport «Finansiell trygghet i en usikker verden».
Antall DNB-kunder, både personer og bedrifter, som er blitt forsøkt svindlet i 2023 er på samme nivå som i fjor. Men svindelsummen har økt betraktelig.
Angrepssummen, altså summen som er blitt forsøkt svindlet fra alle bankens kunder, var på 1,8 milliarder kroner i 2023, en økning på 45 prosent sammenlignet med året før.
DNB forhindret de fleste svindelforsøkene, men transaksjoner for 268 millioner kroner ble likevel gjennomført.
– Jeg tror det er mange årsaker til den økningen, sier Sebastian Claydon Takle.
Han er leder for cyber crime-senteret til DNB.
En av årsakene er at store kriminell miljøer flyttet aktiviteten sin over til digital svindel, mener han.
– Disse miljøene har solid økonomi og stort nettverk. Det fører nok til at de forsøkte svindelsummene har skutt i været.
I tillegg påvirkes angrepssummen av hvilke metoder som benyttes.
I litt enkle svindelforsøk der du for eksempel blir bedt om å trykke på en lenke for å gi fra deg kortinformasjonen din, slik som jeg ble utsatt for, handler det om mindre summer. Typ 50.000 kroner.
– Så har du andre metoder som gir større beløp. For eksempel såkalt sikker konto-svindel, der svindlerne bruker lengre tid på å overbevise ofrene om at nå må de overføre alle pengene sine til en trygg konto, sier Takle.
Han forteller videre at svindlernes metoder blir stadig mer troverdige. Språket er godt, lenkene, SMS-ene og e-postene ser svært ekte ut.
– Hvordan jobber dere for å forhindre og avdekke svindel?
– Vi jobber blant annet med å se på utgående betalinger hvor vi prøver å hva som kan være bedrageri. Vi jobber med etterretningssporet, der vi kartlegger kriminelle miljøer, vi samarbeider med politiet og vi samarbeider med media for folkeopplysningens skyld.
Økokrim: – En voldsom økning
Lone Charlotte Pettersen jobber i Økokrim som avdelingsdirektør for forebygging og etterretning.
Der opplever de at bedrageriene blir mer og mer avanserte og målrettede. Ofte skjer det gjennom bakmenn og organisert kriminalitet, forklarer Pettersen.
– Politiet registrerer en voldsom økning» i antall bedragerier de siste årene. Problemet er blitt så stort at det er blitt et samfunnsproblem, forklarer hun.
Økokrim samarbeider tett med bankene for å avdekke og forebygge digital svindel.
Pettersen viser til at kriminelle tar i bruk ny teknologi ved hjelp av kunstig intelligens.
– Økokrim er bekymret for hvordan kriminelle vil øke bruken av kunstig intelligens i årene fremover. Ny teknologi skaper nye samhandlingsmønstre og nye muligheter, men den skaper også nye sårbarheter. Verktøyene gjør at bedrageriene blir mer troverdige. Det er blitt svært vanskelig å skille en falsk henvendelse fra en ekte henvendelse.
Dette må du gjøre dersom du blir svindlet
Rådene for hva du skal gjøre for å unngå å bli svindlet er egentlig ganske greie:
Banken, politiet, eller andre betalingsaktører vil aldri be deg om å oppgi kontoinformasjon over telefon eller via lenker.
– Får du en litt uggen følelse i magen eller blir usikker, stopp opp, tenk deg om og snakk med noen. Kanskje har de litt mer avstand til saken eller egen erfaring som kan bidra til at du unngår å bli lurt.
– Men hva gjør du når du lar deg lure, slik som jeg gjorde?
– Da er det viktig at du melder fra til banken din så fort som mulig. Uansett hvilken bank du har, så har de en rigg for å hjelpe deg, både med å fortelle deg hva du skal gjøre og med å prøve å få tilbake pengene som eventuelt er borte. Og så vil jeg alltid anbefale folk å anmelde disse sakene til politiet.
Det var det jeg gjorde. Ringte banken, fikk sperra både kort og Bank-ID, og kom unna svindel forsøket 22 kroner fattigere og litt erfaring rikere.
Men om det aldri kommer til å skje meg igjen, det kan jeg ikke si for sikkert. For svindelforsøkene vil neppe stoppe, sier Sebastian Claydon Takle i DNB.
– Vi kan ikke unngå at folk blir lurt. De kriminelle blir flinkere og flinkere, så vi må bort fra en sånn tankegang hvor alt bare handler om at dette skal ikke skje, og gjøre så godt vi kan for å holde tritt og avdekke svindel.
