I nabolandet betaler alle likt for strømmen – derfor vil ikke Norge gjøre det samme

I skrivende stund koster strømmen i Nord-Norge 13 øre per kilowattime. I Sør-Norge koster den 123 øre, viser den løpende oversikten over strømprisene fra NordPool.

Kanskje ikke rart at Distriktsenergi og Småkraftforeninga ber regjeringen ta grep for å dempe forskjellene i strømpris mellom nord og sør.

I vårt naboland Finland har de samme strømpris over hele landet. Der koster strømmen 79 øre per kilowattime onsdag, uansett hvor i landet du er.

– Det er liten sjanse for at vi får én felles prissone. Norge er et langstrakt land, og det er mye vær og vind som bestemmer kraftsituasjonen, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett.

Her er noen av områdene Norge og Finland er uenige i når det gjelder strømpris:

Skal alle behandles likt?

Finland har lovfestet at de skal ha et felles prisområde for strøm.

– Dette handler om at alle i Finland skal behandles likt, sier Jukka Ruusunen, administrerende direktør i Fingrid, Finlands versjon av Statnett.

– Vi mener at risikoen for høye priser og skjeve priser er høy når du har flere prisområder. Vi mener vårt system er stabilt og fungerer bra, fortsetter han.

Christer Gilje i Statnett ser på det på en annen måte.

– Hadde alt vært et prisområde i Norge med flaskehalser i strømnettet, ville vi utnyttet ressursene dårligere og hatt en strømpris som ikke speiler hvor det er ressurser og hvor det er stort behov, sier han.

– Slik systemet er nå, påvirker det bare prisen i det aktuelle området, forklarer Gilje.

Hvor kraftig nett trenger vi?

Elina Hautakangas i Arbeids- og handelsdepartementet i Finland føler seg trygg på at det finske systemet er best for dem.

Hun viser til en rapport fra 2009. Da fikk Fingrid i oppgave å se på om det vil lønne seg for Finland å dele landet opp i forskjellige prisområder for strøm. Blant annet skulle de finne ut om en slik oppdeling ville gjøre strømmarkedet mer effektivt.

Konklusjonen var tydelig: Det var ikke behov for å dele landet inn i flere prisområder.

For øyeblikket jobber Finland med ny overføringskabel mellom nord og sør. I tillegg ser de på mulighetene for ytterligere oppgraderinger på nettet.

– Blant annet avslører et slik system hvor flaskehalsene i strømnettet er. Dermed blir det enklere å vite hvor vi skal prioritere utbygging.

Statnett planlegger også å utvide overføringskapasiteten mellom nord og sør. Men Christer Gilje i Statnett forteller at det ikke betyr at vi bør gjøre Norge om til en prissone for kraft.

Risikerer å produsere strøm som ikke brukes

– Med ett prisområde risikerer vi at prisen tilsier å produsere masse strøm som ikke kan bli brukt, fordi det ikke er nettkapasitet nok, sier Gilje.

Med ett felles område, ville kraftproduksjonen blitt satt ut fra behovet i hele landet. Men overføringsnettet i Norge gjør det vanskelig å gi for eksempel Vestlandet all strømmen de trenger.

– For ikke å produsere masse strøm vi ikke får sendt dit den trengs, kan vi bli tvunget til å betale kraftselskapene for ikke å produsere strøm, sier Gilje og forklarer:

– Det blir litt som en fiskebåt som drar masse fisk, men så viser det seg at det ikke er noen som kan frakte fisken videre når han kommer til kai. Så sier fiskeren: «Ok, da kaster jeg fisken på havet, men jeg skal ha betalt for den».

Disse flaskehalsene i nettet mellom landsdelene er noe Statnett skal gjøre noe med.

Men da blir spørsmålet: Hvor kraftige overføringsmuligheter trenger vi?

– Tidligere var det mindre økonomisk lønnsomt å bygge større kapasitet mellom landsdelene. Prisforskjellene var små og tilgangen på strøm innad i de forskjellige sonene var bedre, sier Gilje.

Den siste tiden har Statnett sett et større behov for mer overføring på tvers av prisområdene. Men de må bygge ut fra hva som vil være den mest samfunnsøkonomiske løsningen. Altså, hva vi har behov for over tid.

– Du bygger ikke en motorvei basert på trafikken i påska. For da har du en altfor stor motorvei ut ifra trafikken de fleste dagene i året, sier Gilje.

Hemmer det industriutviklingen?

De forskjellige strømprisene i Norge har ført til økt industrietablering i Nord-Norge. Noen av de kommende prosjektene som skal dra nytte av dette er den gigantiske batterifabrikken til Freyr i Mo i Rana, og Akers store planer i Narvik.

Bård Ludvig Thorheim i Høyre frykter at for like strømpriser over hele landet vil være ødeleggende for denne utviklingen.

Elina Hautakangas i Arbeids- og handelsdepartementet i Finland ser det samme.

– En utfordring kan være at et felles område ikke gir lokale prisfordeler, for eksempel for industri som ønsker å etablere seg i nord, der mye av strømmen produseres.

Akkurat det er Jukka Ruusunen i Fingrid litt uenig i.

– Kraftkrevende industri vil komme tett på strømproduksjonen, så de ønsker å etablere seg der strømmen produseres, sier Ruusunen.

Per i dag er det bare Norge, Sverige og Danmark som har flere prissoner for strøm. Hva sier svenskene, som har gikk fra én prissone til fire i 2011.

Endret prissystemet for strøm og vil ikke snu

Bakgrunnen for svenskenes endring var at Danmark anmeldte Svenska kraftnät, Sveriges versjon av Statnett, for brudd på europeiske konkurransevilkår. Det forteller Niclas Damsgaard, strategisjef i Svenska kraftnät.

Svenskene valgte da frivillig å blant annet dele landet opp i fire prissoner.

Damsgaard mener en slik inndeling har mange fordeler:

– For det første blir det enklere å ha balanse mellom forbruket og hva strømnettet har kapasitet til. Uten egne prissoner, ville forbruket ligge langt unna nettverkets kapasitet. Det vil innebære store ekstrakostnader og utfordringer når det gjelder drift, sier Damsgaard.

– Videre kan det stimulere til kraftproduksjon der kraften faktisk trengs.

Næringslivet i Sør-Sverige, representert med Sydsvenska Handelskammaren, mener landet bør få én felles prissone for strøm.

Ifølge Niclas Damsgaard er det uaktuelt for øyeblikket.