Hopp til innhold

Mener Statnetts planer om prisutjevning vil være et kraftran

Statnett vil få fart på sakene slik at det kan overføres mer kraft fra nord til sør. Men i Nord-Norge mener flere det vil ødelegge konkurransefortrinnet industrien i nord har i dag.

Helgeland Kraft

FLASKEHALS: I Nord-Norge er det kraftoverskudd. Dette overskuddet kommer ikke folk i sør til gode. Noe av årsaken er at overføringskapasiteten mellom nord og sør omtales som en flaskehals. Det vil Statnett nå gjøre noe med.

Foto: Frode Dorp, Helgeland Kraft

Hvor du bor i landet har den siste tiden hatt veldig mye å si for hva du betaler for strømmen.

I dag koster for eksempel en kilowattime i snitt 1,23 kroner i sør og vest. I Midt- og Nord-Norge koster det samme 14 øre.

Noe av årsaken er at overføringskapasiteten mellom nord og sør omtales som en flaskehals. Overskuddet av strøm i nord kommer med andre ord ikke folk i sør til gode i så stor grad som det kunne gjort.

For å bøte på prisforskjellen vurderer Statnett en raskere utbedring av kraftnettet, skriver Nationen.

– Vi ser at lønnsomheten av å jevne ut forskjellene er større enn det vi har lagt til grunn tidligere, sa Statnett-direktør Gunnar G. Løvås til NRK mandag.

Til VG sier Løvås:

– Når det er kraft i den nordlige delen av landet, er det rasjonelt å legge til rette for å flytte overskuddskraften dit den trengs.

Les også Statnett advarer: Norge risikerer å bli akterutseilt

Ny batterifabrikk på Mo kan bli seende slik ut.

Men i nord er det ikke alle som enige i det.

Politisk kommentator Stein Sneve i Avisa Nordland mener det ligger an til et «nordnorsk kraftran».

Han mener Statnett er på kollisjonskurs med regjeringen.

Han viser talen Jonas Gahr Støre holdt i Tromsø om regjerings nordområdepolitikk.

Der sa Støre:

«Med svake overføringsledninger mellom nord og sør, må kraften brukes opp her. Det gir fantastiske vilkår for grønn kraftkrevende industri».

Det står i sterk kontrast til det Løvås sier til VG, mener Sneve.

– Direktøren i Statnett sier at dette er kraft det er bruk for i Sør-Norge, men altså ikke i Nord-Norge. Poenget er at det er i strid med det statsministeren sa i talen i Tromsø. Denne kraften skal brukes til å bygge opp Nord-Norge som en motor i det grønne skiftet.

Ifølge Sneve vil Statnetts planer være en renhekla sabotasje av regjeringens ønske om å bruke kraften til å bygge industri i nord.

Les også Grunneiere kan bli skattlagt for statens kraftlinjer – regjeringen vil ikke endre loven nå

Henrik Vold og Morten Kristiansen fra Bodø Energi monterer ny transformator på Kåsmovoll i Misvær

– Dette betyr at hele denne satsingen som skal omforme Nord-Norge og legge grunnlag for arbeidsplasser i henhold til statsministerens nordområdestrategi, blir sabotert av Statnett.

– Nord-Norge blir ranet for kraft, sier Sneve.

Konkurransefortrinnet i nord forsvinner

Også Arve Ulriksen er kritisk. Han er administrerende direktør i Mo industripark og frykter at Statnetts planer vil sabotere for industribyggingen i nord.

For det er store ting på gang.

I Rana planlegges det batterifabrikker. I Narvik varsler Aker at de vil investere 50 milliarder. I Finnmark skal det etableres en hydrogen- og ammoniakkfabrikk i Repparfjord.

Og det er bare noe av det som er på trappene. Felles for det meste av prosjektene er at det trengs kraft – mye kraft.

Arve Ulriksen, admin. direktør i Mo Industripark AS.

Arve Ulriksen i Mo industripark frykter at Statnetts planer vil sabotere for industribyggingen i nord.

Foto: Ole Dalen / NRK

Ulriksen på Mo mener kraftoverskuddet i Nord-Norge bør reserveres til industrien som er under etablering.

Han mener kraftlinjene uansett vil komme på plass for sent.

Ifølge Statnett produserer Nord-Norge om lag 28 terawatt kraft i året, men bruker kun 20.

Ifølge Ulriksen er det reelle overskuddet ikke mer en fire-frem terawatt i et normalt år.

– Og vi kommer til å bruke opp overskuddet i nord bare her på Mo. Når kablene er ferdig er det ikke noe overskudd igjen, og da må vi i så fall importere kraft til Nord-Norge.

Statnett: Alle må få

Gunnar Løvås er konserndirektør kraftsystem og marked i Statnett. Han avviser at Statnetts utbyggingsplaner vil sabotere regjeringens nordområdesatsing.

– Det kjenner vi oss ikke helt igjen i. Vi ser det ikke sånn, sier han.

Han mener Norge trenger et sterkt kraftnett slik at vi kan overføre kraft fra der hvor det er mye produksjon til der det er mye forbruk.

Konserndirektør system og marked Gunnar G. Løvås, Statnett

– Vi ser særlig Nordland som et veldig interessant område for utbygging av ny kraftkrevende industri. Det skal vi legge til rette for, sier Gunnar Løvås i Statnett.

Foto: Astrid Waller

Vi har masse overskudd av kraft i Nord- og Midt-Norge. Særlig i Nordland. Der er det store planer om ny industri, og det skal vi legge til rette for. Men vi trenger også å legge til rette for det samme i Sør-Norge.

– Men hvorfor ta fra nord og gi til sør?

– Vi tenker at landet trenger en infrastruktur som er god overalt. Nord-Norge vil være den mest attraktive området i hele Europa også i tida framover. Det ødelegger ikke vi ved å bygge et sterkere nett.

Næringsministeren: – Krafta må bli i nord

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har de to siste dagene vært i Nordland. Her har han fått en orientering om industriprosjektene som er på gang, blant annet i Mo Industripark.

Også han mener overskuddskraften her må forbli i landsdelen.

Lønnstøtte

– Men alle industriprosjektene som ligger på bordet i Nordland, vil kraftoverskuddet her være spist opp, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det statsministeren sa i Tromsø står seg veldig godt. Jeg er hjertens enig. Sannheten er at når industriprosjektene i Nord-Norge er realisert, er det ikke noe overskuddskraft igjen.

Næringsministeren mener Statnetts utspill er en teoretisk problemstilling.

– Poenget er at hele Norge må bygge ny, fornybar energi.

Her mener næringsministeren det største potensialet ligger på havet.

– En utbygging her kan reindustrialisere hele Norge. Men det haster å komme i gang, sier han.