Kritiserer gigantprosjektet i Bodø: – Nærmeste vi kommer science fiction

– Det er uforståelig at offentligheten i Bodø og Nordland har trodd på dette eventyret, sier Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i avisa Nordlys.

Onsdag ble det kjent at regjeringen gir til sammen 3,1 milliarder kroner til flyplassprosjektet i Bodø. Planen er å flytte Bodø lufthavn omtrent 900 meter fra dagens beliggenhet.

Området der flyplassen ligger i dag skal brukes til å lage en helt ny bydel, med både nærings- og boligområder.

Til sammen vil det koste 5,7 milliarder kroner å flytte flyplassen. Kostnadene for å bygge en ny bydel der dagens flyplass ligger kommer i tillegg.

– Så vidt jeg vet har vi ikke hatt lignende prosjekter i Norge eller Norden tidligere, sier statssekretær Ingelin Noresjø (KrF) i Samferdselsdepartementet, som onsdag avslørte nyheten om at det er satt av penger til prosjektet i nasjonal transportplan (NTP).

– Det er tverrpolitisk enighet om dette prosjektet langt inn i Stortinget og på fylkestinget. Å ha så mye areal tilgjengelig for næringsutvikling og for at folk kan bosette seg så tett på et bysentrum gir enorme muligheter for å kunne planlegge langsiktig.

Arealplanlegger i Bodø, Kristoffer Seivåg, er kjempefornøyd med at en stor del av finansieringen nå er på plass.

Han har store forhåpninger til det prosjektet.

– Med et sånn prosjekt er det mange ting vi får mulighet til. Vi kan planlegge byområdene på en helt anen måte, med tanke på en kompakt byutvikling som er både klima- og miljøvennlig, sier han.

Men ikke alle er like positive til «Ny by – ny flyplass».

Skjalg Fjellheim: – Science fiction

Holte Consulting fikk i oppgave å kvalitetssikre prosjektet. I fjor sommer kom rapporten, som dømmer det nord og ned.

Blant annet mener de at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å flytte flyplassen. De mener også at prognosene for befolkningsutvikling som ligger til grunn i planene ikke er reelle.

Holte Consulting mener det ikke vil være behov for en så stor bydel i Bodø før om minst 30 år. Og det er et av argumentene Skjalg Fjellheim i Nordlys slenger på bordet når han ytrer sin skepsis til prosjektet.

– Prognosene Bodø kommune legger til grunn er nok det nærmeste vi kommer science fiction i Nord-Norge i etterkrigstiden, sier han.

Kristoffer Seivåg sier til NRK at ny bydel skal den fremtidige veksten de neste 100 årene, og at tempo i befolkningsvekst avgjør tempoet.

– Historisk gjennomsnittlig årlig vekst de siste 70 årene har vært ca. 1,2 %. Vi legger fortsatt 1,15 % årlig snittvekst til grunn i planene våre, da vil det ta 50 år å fylle hele det store området. Dersom SSBs siste prognoser legges til grunn vil utbyggingen ta rundt 100 år. Dette endrer ikke fordelene eller de positive effektene fra en kompakt bærekraftig byutvikling.

Ved utgangen av 2020 bodde det drøye 52.000 mennesker i Bodø. I en rapport for «Ny by – ny flyplass» fra 2015 forventer de at folketallet skal øke til 90.000 innen 2065.

Samtidig sliter store deler av Nord-Norge med befolkningsnedgang. Og ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) forventes det at folketallet i Bodø vil ligge på 56.000 i 2050.

– Det er fullstendig urealistisk å se for seg at de skal kunne fylles opp med 45.000 innbyggere i Bodø de neste førti årene, sier Fjellheim.

Ingelin Noresjø i Samferdselsdepartementet er mer positiv.

Noresjø: – Viktig med sterke regionsenter

– At vi har negativ befolkningsvekt understreker bare at vi må skape vekstmotorer i nord, som gjør det attraktivt å jobbe og bo her.

Det samme mener Artur Holand, daglig leder i selskapet Nord-Megler, som har spesialisert seg på næringseiendommer i Nordland.

Han forteller at det er stort behov for næringseiendommer i Bodø. Med havn, togstasjon og flyplass, mener Holand at Bodø er en ettertraktet by for flere bedrifter.

– Et slik prosjekt kan være med på å løfte byen kraftig. Vi har mange som vil etablere seg og mangelen på arealer har hemmet utviklingen. Hvis vi kan tilrettelegge for å få flere til å etablere seg, vil det være naturlig at flere søker seg hit, sier han.

Skjalg Fjellheim frykter også at en slik storsatsing i Bodø vil være med på å tømme områdene rundt byen for folk.

– Dette er nok det aller største sentraliseringsprosjektet vi har sett i Nord-Norge, sier han.

Noresjø er uenig.

– Det ikke slik at vi skal slutte å utvikle Bodø av frykt for å dra folk inn fra omlandet. Hvert omland er avhengig av et sterkt regionsenter, det gjelder også områdene rundt Tromsø, Alta og Mo i Rana, sier hun.

Mener flypassasjerene må betale

Skjalg Fjellheim understreker at han støtter at det skal bygges ny flyplass i Bodø.

– De kan godt bruke flere milliarder på å ruste opp den eksisterende rullebanen og bygge nytt terminalbygg. Det vil tjene Bodø og Nordland godt. Men pengebruken knyttet til utviklingsprosjektet tror jeg ikke er bærekraftig. Det er rett og slett gåtefullt hvordan man har fått regjeringen med på dette sier han.

Som nevnt skal det koste 5,7 milliarder kroner å flytte flyplassen i Bodø. Nå har altså regjeringen satt av 3,1 milliarder kroner til prosjektet. I tillegg skal Avinor og Bodø kommune ta hver sin del av kaka.

Dette skjer samtidig som både Avinor og Statens vegvesen er i en situasjon der de er nødt til å kutte utgiftene sine.

– Det er noen som må betale regningen, og det kommer til å bli flypassasjerene i hele Norge, mener Fjellheim.

Selv om det ser ut til at prosjektet kommer til å få flertall i Stortinget når de skal behandle saken om ett år, er ikke Fjellheim sikker på at alt vil gå etter planen.

– Jeg er opptatt av å se på bruken av samferdselsmidler i en helhet. Dette er ikke et prosjekt som har hele Nord-Norge i ryggen. Jeg mener det ikke er et godt prosjekt. Det mangler bærekraft både økonomisk og med tanke på befolkningsutvikling.