Planlegger 16.000 boliger i Bodø sentrum: – Man må være litt visjonær

Bodø er i vinden og har store visjoner for fremtiden.

Byens sentrum skal dobles ved at den sentrumsnære flyplassen skal flyttes omtrent 900 meter sørover.

Det vil frigjøre et område som skal brukes til å bygge en helt ny, grønn bydel.

Her planlegges det å bygge 15.000 boliger, næringsbygg og grøntområder over en 50 årsperiode.

Samtidig bygges det også andre steder i nordlandsbyen.

Flere høyhus popper opp og nylig ble forslagene til et boligfelt med opp mot 600 boenheter i sentrum presentert, blant annet med bruer og kanaler sirklende mellom lave boligblokker.

Til sammen utgjør dette nær 16.000 boenheter i sentrum av byen som i dag har 52.000 innbyggere.

– Man må være litt visjonær. Bodø har blitt mer attraktiv og jeg tror stadig flere unge ønsker å komme hjem, sier Håvard Engseth, daglig leder i Breivika Utvikling Bodø AS, som står bak prosjektet.

I tillegg til sentrumsplanene, bygges det også ut rekkehus, eneboliger og leiligheter i populære småbarnsfamilie-bydeler som Alstad, Bodosjøen, Jensvolldalen og Hunstad øst.

Så langt har optimismen rådet. I januar var det Nord-Norge som hadde den høyeste boligprisveksten i landet og Bodø hadde en boligprisvekst langt over Oslos.

Engseth tror flyttingen av flyplassen vil sette Bodø ytterligere på kartet.

– Det er et luksusproblem at det frigjøres et så stort areal. Men heldigvis er dette utbyggingsplaner med en lang tidshorisont. Kanskje mangler vi 50.000 innbyggere for å få det til, tuller Engseth.

Likevel er han inne på noe essensielt. For vil det være nok mennesker i byen til å kunne bo i alle hjemmene på tegneblokka?

Statistisk sentralbyrå er ikke helt overbevist.

Byggestart om få år

Når det gjelder det aller største utbyggingsprosjektet i byen, for å ikke snakke om i landsdelen, nemlig «Ny by-ny flyplass» er det bare noen få år til byggingen kan være i gang.

Prisen på flyttingen er ventet å bli fem milliarder kroner. Regjeringen har allerede bevilget 2,4 milliarder kroner til prosjektet gjennom Nasjonal transportplan.

Avtalen har vært at Bodø kommune må inn med en milliard kroner, noe som umiddelbart ikke er helt enkelt. Spesielt siden kommunen ikke har de pengene.

Tanken er at salg av tomtene som frigjøres skal kunne bidra vesentlig til å finansiere flyttingen, som det heter i analysen for Nasjonal transportplan. Utfordringen er at tomtesalget ikke vil gi penger inn på konto før etter at flystripen er flyttet.

Altså må utgiften tas først, - og etterpå kan pengene komme inn.

Det gjør at kommunen trenger å finne en løsning for denne mellomfasen. I en slik størrelsesordenen er det nemlig ikke bare å låne i banken.

Kommunen har nylig bedt flere statsråder om hjelp til å finne ut av dette.

Hvis dette går i orden og flyplassen flyttes, kan tomtesalget etterhvert begynne.

Da er det bare å håpe at etterspørselen vil være stor nok.

Befolkningsvekst skal gjøre prosjektet lønnsomt

Befolkningsveksten er med andre ganske viktig her, ettersom noen tross alt må ha lyst til å kjøpe tomtene.

Dette var også et sentralt poeng i den samfunnsøkonomiske analysen av «Ny by-ny flyplass».

Der kom prosjektet ut som et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt.

Forutsetningen var at byen vokste med 1.15 prosent i året.

Det vil si at Bodø skal vokse fra dagens 52.000 innbyggere til knappe 90.000 i 2065.

– En slik befolkningsvekst er ganske avgjørende for at prosjektet skal bli samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Harald Thune-Larsen, forsker ved Transportøkonomisk institutt som var med på å skrive utredningen.

Med en slik vekst vil det være etterspørsel etter boliger og næringsbygg. Legges disse byggene nær sentrum, får man en mer kompakt by samtidig som det offentlige slipper å bygge så mye ny infrastruktur. Voilà. Både miljøvennlig og effektivt.

Men hva da hvis byen ikke vokser noe særlig?

– Hvis befolkningsveksten blir svakere kan prosjektet bli ulønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Rett og slett fordi det da ikke vil være behov for de arealene. For Bodø kommune blir problemstillingen nokså lik vår, ved at etterspørselen etter tidligere lufthavnarealer øker med økende befolkning.

En annen viktig forutsetning i analysen, er at Rønvikjordene vernes. Jordene ligger like ved sentrum og hadde egentlig vært billigere i å bygge ut, men er vernet av hensyn til jordbruk.

For tilhengerne av flytteprosjektet er det altså bare å krysse fingrene for en solid befolkningsvekst.

Da er det kanskje litt kjedelig at Statistisk sentralbyrå ikke umiddelbart er like optimistiske.

– Høyere tall

– I dette tilfellet høres det ut som det brukes høyere tall enn det som er framskrevet av SSB, sier forsker Stefan Leknes i Statistisk sentralbyrå.

Han er blant forskerne som står bak befolkningsfremskrivningene som går fram til 2040.

Der står det at forventet befolkningsvekst i Bodø vil være i underkant av 60.300 i 2040.

Hvis en slik vekst skulle fortsette, vil byen øke innbyggertallet med 18.000 på 47 år og ikke nær 38.000, slik det er lagt til grunn for flyplass-prosjektet.

– De regionale forskjellene i framskrivingsmodellen baserer seg på observerte demografiske forskjeller de siste 10 år, sier Leknes. Han legger likevel til at det være lokale forhold som gjør at befolkningsutviklingen kan bli høyere enn det SSB beregner.

– Hvis utbyggingstakten i Bodø er større enn i perioden 2006-2017, anser jeg det som rimelig å tro at befolkningsutviklingen vil bli høyere enn det som framskrives fra SSB sin side. Det er derimot utfordrende å kvantifisere betydningen.

Planlegger for framtiden

Så hva er da grunnen til at Bodø kommune har valgt å legge til grunn en høyere befolkningsvekst enn det Statistisk sentralbyrå gjør?

Det er ikke tatt helt ut av løse lufta. Byen har hatt en god befolkningsvekst de siste årene og vokste betydelig mer i forrige 30-årsperiode enn det Statistisk sentralbyrå forventer fremover i sitt mellom-alternativ.

Fra 2017 til 2018 økte innbyggertallet i Bodø med 574 innbyggere og var dermed bare litt under målet om 1.15 prosent vekst. Thune-Larsen i TØI antar at grensen for et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt går like under 1 prosent, så lenge alternativet er utbygging et godt stykke unna sentrum.

Prosjektsjef for «Ny by - Ny flyplass», Irene Skiri, mener uansett at det er for tidlig å legge for mye vekt på befolkningsvekst, boligbygging og etterspørsel etter arealer.

– Mitt hovedsvar er egentlig at du stiller spørsmålene noen år for tidlig, sier prosjektsjef for Ny by – ny flyplass i Bodø, Irene Skiri.

Hun sier at de er helt i startgropen i arbeidet med kommunedelplanen og at den vil bli sluttbehandlet i 2022. Paralellt vil det bli jobbet med en eiendomstrategi.

– Dette er et byutviklingsprosjekt som skal gå over 50-60 år fremover, og vil ha stor betydning for utviklingen av Bodø til å bli en kompakt, grønn og smart by. Om området bruker 50 eller 70 år på å bli fullt utnyttet er noe vi først kan svare på om lenge, men om utbyggingsperioden forlenges med noen år vurderer vi at dette ikke vil påvirke den samfunnsøkonomiske analysen i vesentlig grad.