Ga Bodø en frist til kulturministeren eller gjorde de ikke det?
Det er et av de store uavklarte spørsmålene i striden som oppsto etter at kulturminister Trine Skei Grande avslo å støtte Bodøs søknad om å bli europeisk kulturhovedstad.
I et møte mellom Bodø kommune og kulturdepartementet i Oslo i april, skal Bodø ifølge kulturminister Trine Skei Grande, ha bedt om av en avklaring på om departementet kunne gi økonomisk støtte innen 10. oktober.
Men det nekter Bodøs representanter for at de har gjort, deriblant ordfører Ida Pinnerød.
Til Dagsnytt 18 26. september sa Trine Skei Grande følgende:
Og svaret på det spørsmålet var altså at departementet ikke ville stille med økonomisk støtte til Bodø.
SE DEBATTEN I KLIPPET UNDER:
Også Bodø kommune fikk nei
Derfor ba Bodø kommune om å få se referatene fra møtet, i håp om å avklare eventuelle misforståelser. Men det fikk de ikke, til tross for at de selv var til stede på møtet. Det fikk heller ikke NRK eller Avisa Nordland.
Marius Jøsevold fra SV, som for øyeblikket vikarierer som stortingsrepresentant, gjorde derfor et forsøk, ettersom stortingsrepresentanter har et særlig krav på innsyn i slike saker.
Han har tidligere ment at kulturministerens avslag av Bodøs søknad er «en tilnærmet politisk skandale».
Men heller ikke han får se hva som står i referatet fra møtet i april.
– Jeg er først og fremst veldig overrasket, dette hadde jeg ikke ventet, all den tid at man som stortingsrepresentant har en særlig krav om innsyn i slike saker, sier Jøsevold til NRK.
– Hvorfor er det så viktig for deg å få vite hva som ble sagt i dette møtet?
– Det har fremkommet ulike versjon av hva som ble sagt, og hvis svaret ligger i møtereferatet eller notatet, eller hva det nå er, så kunne vi ha skjøvet problemstillingen ut av verden, og heller diskutert sak.
Derfor avslår ministeren
I avslaget til Jøsevold skriver Skei Grande følgende:
«Departementet har gjort organinterne nedtegninger fra møtet med Bodø kommune og Nordland fylkeskommune i april. Dokumentet, som internt er betegnet som et møtereferat, inneholder en departementsansatts nedtegnelser fra møtet. Nedtegnelsene er ikke sendt ut til eksterne møtedeltagerne, og de er ikke omforent med de eksterne møtedeltagerne. Offentliggjøring av slike organinterne nedtegnelser vil generelt kunne resultere i at det ikke tas nedtegnelser, eller at de får et langt mer begrenset innhold. Dette vil kunne skade saksbehandlingen og avgjørelsesprosesser i departementet».
Skei Grande skriver videre at hun har vektlagt stortingsrepresentantenes særskilte stilling og informasjonsbehov, men at hun ikke finner at det hensynet er tilstrekkelig tungtveiende.
Så konkluderer hun:
– Samlet sett mener jeg at hensynene som taler mot å gi innsyn i de aktuelle dokumentene, veier tyngre enn hensynene som taler for.
Skuffet over avslaget
Jøsevold legger ikke skjul på at han er skuffet over avslaget.
– Statsråden hadde en gyllen mulighet til å legge ballen død. Hun benytter seg ikke av den, og det må jeg bare ta til etterretning, sier han.
Nå vurderer Jøsevold å klage på avslaget, men først må han rådføre seg med andre kollegaer.