Her rømmer ribba like før slakting: – Vi var ikke forberedt

Gris er dyret nordmenn spiser mest av, spesielt i juletida. På Kjerringøy forsøkte purka å rømme før den ble julemat.

Ei purke rømte like før slakting

Ei purke på Kjerringøy rømte like før slakting.

Den fire år gamle purka til Vegard Olsen ved Kjerringøy gård utenfor Bodø skal slaktes.

Den skal bli til ribbe på julaften.

Men bare dager før slaktedato forsvant hun.

– Vi prøver jo å unngå at de skal gå løs, men det skjer.

Årsaken til at grisen kom seg avgårde?

Snøkaos i nord.

Ikke forberedt

Sent søndag kveld og natt til mandag kom nemlig et voldsomt snøvær til Bodø og området rundt. I løpet av timer dalte det ned godt over en 50 centimeter snø.

Det skapte problemer for Olsen.

– Vi var ikke forberedt på en halvmeter med snø, forteller bonden.

De store snømengdene gjorde det enkelt for purka å gå rett over strømgjerdet.

Grisen var løs - og spankulerte rundt i trafikken på Kjerringøy.

Kjerringøy

Men heldigvis for bonden dro ikke purka langt. En nabo varslet Olsen om at grisen var på rømmen.

– Når vi henter dem, er det bare å rope på dem, så kommer de. De er greie, sånn sett.

Forsvant under TV-innspilling

Olsen forteller at de vanligvis ikke slakter purkene, men nå rett før jul skal de slakte to purker og ei råne.

Han forteller at det ikke er vanlig at grisene rømmer, men for noen måneder siden rømte en gris på grunn av fyrverkeri.

Kjerringøy

Kjerringøy utenfor Bodø huser det unike kulturminnet "Kjerringøy handelssted". Bygda har kun en grisebonde, så alle vet hvem som eier griser som eventuelt er på rømmen.

Foto: Ernst Furuhatt

– Vi hadde en episode med ei purke som forsvant under innspillingen av Hver gang vi møtes. Det ble sendt ut raketter, og da ble purka redd.

Grisen hadde gjemt seg i skogen. Dagen etter kom hun ned med grisungene sine.

Bonden har nesten hundre dyr. Men er den eneste gården på Kjerringøy som har gris.

Det gjør det lett for naboene å varsle.

– Når det er først er griser på butikken, så vet de hvem det er sine.

Tørt viskelær

Purkas førjulstur ble til slutt avsluttet. I løpet av desember blir grisen slaktet. Da vil den etter alt å dømme ende opp som ribbe på et og annet bord.

Men før slakting må den hvile, hvis ikke vil kjøttet smake rart.

– På samme måte som mennesker kan grisen få melkesyre i muskulaturen. Blir den stresset og jaget, skjer dette, og da kan grisen få «stresskjøtt». Det kan ikke brukes, sier Eli Gjerlaug-Enger til NRK.

Hun er forsker ved Norsvin og vet mer enn de fleste om både grisekjøtt og grisevelferd.

Ribbe

Har grisen melkesyre under slakting vil kjøttet bli dårlig. Om ribba skal bli som dette må altså grisen være rolig før slakting.

Foto: NRK

– Det er ekstremt viktig at grisen er rolig før avlivning. Er det melkesyre i muskulaturen, får du et kjøtt som har struktur som et tørt viskelær. Det ser kokt ut selv om det er rått, og kan smuldre opp, forklarer forskeren.

– Kan denne purka, som har vært på rømmen, brukes som mat?

– Den må ha mat og hvile i et døgn. Har den fått det er, kjøttet kvitt melkesyren, og det vil smake normalt.

Nordmenn spiser mye gris

Ifølge animalia forærte nordmenn i overkant av 20 kilo gris per person i 2020.

Gris er det dyret vi spiser desidert mest av.

Eli Gjerlaug-Enger peker på at noe av årsaken kan være det store utvalget av produkter.

– Det er ingen dyreslag som har et så stort spekter av produkter, sier hun og ramser opp produkter:

  • Bacon
  • Leverpostei
  • Koteletter
  • Ribbe
  • Spekemat
  • Indrefilet
  • Kjøttdeig
  • Medisterkaker
  • Pålegg

Og dette er bare en brøkdel av produktene.

– I tillegg er det mye tradisjon forbundet med gris, spesielt inn mot julen.

– Når en gris blir slaktet, hvor mye av slaktet blir brukt?

– Hele 87 prosent blir brukt. De resterende 13 prosentene består mye av bein. Dette blir videreutviklet til ting som gelatin og smågodt. Huden blir også brukt, til eksempelvis baconcrisp.

– Det er ingen andre dyr med så stor utnyttelsesgrad som grisen.

Se på kjøttet, ikke på prisen

Med julen like rundt hjørnet er det mange som lurer på hvordan de får den perfekte ribba. Butikkene fylles opp med ulike varianter, den ene dyrere enn den andre.

Har pris noe å si på kvaliteten?

– Lave priser på ribba er noe butikkene lager for å lokke kunder. Prisen ut til bonden er ikke forskjellig, forteller Gjerlaug-Enger.

– Noen pakker kan se finere ut, men det kan fort være det samme kjøttet som blir solgt uten innpakning hos det lokale slakteriet. Mesteparten av grisen i Norge blir produsert helt likt.

– Så det er ikke et poeng å kjøpe den dyreste ribba?

– Personlig ville jeg sett nøye på kjøttet. Er det riktig tykkelse og rett fordeling av kjøtt og fett? Det er viktigere enn hva ribba koster.