Hopp til innhold

Psykolog tror Disney-filmer påvirker måten vi reagerer på jakt

Saken om gåsejakta vekker reaksjoner.

"Jegerkaran" Markus Brevik og Elias Gangstø , felte 174 gås på 2 jaktøkter.

«Jegerkaran» Markus Brevik og Elias Gangstø felte 174 gås på to jaktøkter tidligere i høst.

Foto: Jegerkaran

Saken om gåsejakt har skapt stort engasjement. På Facebook er det nå flere hundre kommentarer under saken om Elias Gangstø og Markus Brevik som skjøt 174 gjess på to jaktøkter.

En av dem som lot seg provosere var Astrid Veseth fra Nordreisa. Hun reagerte mest på antallet felte dyr.

– Det virker unødvendig å ta livet av så mange gjess, sier hun til NRK.

Gjess blir sett på som skadedyr fordi de ødelegger avlingene til bønder, men Veseth mener man burde ty til andre metoder enn jakt for å holde dem unna.

– Jeg synes de heller bør sette opp fugleskremsel eller værne områdene på andre måter. Jeg mener også at naturen vil regulere seg selv, sier hun.

To gutter skjøt over 170 gjess over to jaktdager.

To gutter skjøt over 170 gjess over to jaktdager høsten 2020.

Tror måten dyr fremstilles på i barnefilmer påvirker oss

Ifølge psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg reagerer vi etter hvordan vi har blitt eksponert for drap av dyr.

Noen reagerer ikke i det hele tatt, mens andre, som kanskje ikke har vært eksponert for slikt, vil reagere sterkt.

Hvilke assosiasjoner man har med dyr spiller også en rolle.

Psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg.

Psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg.

Foto: Jan-Ole Hesselberg

– Det handler delvis om hvor mye dyrene ligner på oss mennesker. Og om de har trekk som vi forbinder med det å være søt. Jeg vil tro at en del av de dyrene som har endt opp med å bli brukt som søte i Disney-filmer, vekker sterkere reaksjoner enn en del andre dyr, sier Hesselberg.

Jeger Sylvi Katrin Brandsæther fra Sørfold forsvarer den tradisjonelle høstingsjakta.

– Vi har ikke alltid kunnet dra på Rema for å handle mat, det har folk lett for å glemme.

– Det handler om å bruke naturen man lever i på en bærekraftig og fornuftig måte. I dyp respekt for de dyrene man jakter på, sier hun.

Sylvi Katrin Brandsæther har drevet med jakt hele livet og synes det er naturlig.

Sylvi Katrin Brandsæther har drevet med jakt hele livet og synes det er naturlig.

Foto: privat

Provoserer

Leder i dyrevernorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen, er enig med Veseth at det bør brukes andre metoder enn jakt.

Hun mener det er flere grunner til ikke å jakte. Blant annet handler det om aspektene ved skadeskyting, men og respekt for dyr som individer med et livsønske.

Siri Martinsen - Noah

Siri Martinsen, veterinær og leder av dyrevernsorganisasjonen Noah.

Foto: Bente Isefjær

– Det er en myte at dyr blir for mange, det blir heller stadig mindre plass til dem. Fordi vi stadig tar i bruk større områder til våre egne interesser, sier hun.

Avviser kritikk

Jegerne Gangstø og Brevik forstår at førsteinntrykket kan oppleves voldsomt med tanke på antall skutte gjess, da det er få andre jaktformer som gir en slik uttelling på likt antall dager med jakt.

Hundrevis av gjess som lander på en åker for å beite.

Hundrevis av gjess som lander på en åker for å beite.

Foto: Jegerkaran

De mener likevel folk burde lese hele saken og sette seg inn i hvorfor man noen ganger feller såpass mange dyr.

– I den internasjonale forvaltningsplanen for kortnebbgåsa er bestandsmålet 60.000. For å nå målet er det for 2020 satt en kvote på 6600 kortnebbgås.

Han sier det legges mye tid og planlegging før man går i gang med jakta.

– Vi mennesker har et ansvar å forvalte andre arter på en fornuftig og bærekraftig måte, også kortnebbgåsa.