Markus (20) og Elias (20) fikk 174 gjess på to jaktøkter: – Det er en spesiell jaktform

Bestanden av gås er fortsatt over bestandsmålet. For å forhindre skade på avlinger, har en ny type jaktmetode tatt form.

To gutter skjøt over 170 gjess over to jaktdager.

Elias og Markus skjøt over 170 gjess på to jaktøkter.

Elias Gangstø og Markus Brevik er to kompiser fra Bindal i Nordland som beskriver seg selv som lidenskapelig interessert i jakt og fiske.

Tidligere i høst fikk guttene være med på gåsejakt som de sent kommer til å glemme. Sammen med noen erfarne gåsejegere felte de 174 gjess i løpet av bare to jaktøkter.

Hvordan man skal få til et såpass vellykket resultat handler for det meste om god planlegging, ifølge Gangstø.

Hundrevis av gjess som lander på en åker for å beite.

Kortnebbgåsa mellomlander kun i Trøndelag og Nordland. 90 prosent mellomlander bare på Innherred i Trøndelag.

Foto: Jegerkaran

Først må man ha lokkefugler og det rette utstyret, og et område å jakte på. Man må tidlig opp på morgenen og ut på ettermiddagen for å se hvor gåsa trekker, for å finne ut hvor man skal plassere seg.

– Det tar mest tid å finne ut hvor man skal jakte, før selve dagen kommer og man legger seg på åkeren for å jakte på gåsa.

Guttene delte resultatene på sin Instagram-konto «Jegerkaran», der de også har lagt ut tips om hvordan man skal lykkes på gåsejakt.

Det var Nationen som først skrev om de to jegerne.

Bruker hele fuglen

Gjessene fordeles mellom jegerne, og noe blir gitt til grunneierne som en takk for at de får jakte på deres område. Gangstø mener gåsekjøttet er nydelig mat.

Selv ribber han fuglen for å helsteke den eller tar ut brystfilet og lår. Han bruker hele fuglen, så ingenting blir kastet.

Til og med fredagstacoen er byttet ut.

– Jeg lagde meg en gåsewrap for ikke så lenge siden, og det har blitt min livrett.

En spesiell form for jakt

Ove Martin Gundersen i Norges Bondelag sier den jaktformen Elias og Markus utøver er spesiell.

Jaktmetoden går ut på at man lar gåsa sitte i ro på åkeren i 3–4 dager, før man på natta setter opp lokkefugler og utstyr.

På morgenen kommer fuglene ofte tilbake og da får man de veldig nært, noe som reduserer skadeskytingsprosenten.

– Den har gått veldig ned etter man begynte å organisere jakta på denne måten.

Markus Brevik og Elias Gangstø blant lokkefuglene.

Lokkefugler står strødd på åkeren. – Det er mye arbeid med rekognoseringa, forklarer Gangstø.

Foto: PRIVAT

Han legger til at det er en ønsket utvikling fra forvaltninga at man skal ha en jaktmetode som dette, og der man prøver å organisere større områder, der flere grunneiere samarbeider og har faste jaktlag som jakter.

– Da har man et godt system på det. Grunneierne har kontroll på hvem som er i området og man reduserer faren for skadeskyting og konflikten med landbruk, for det er mindre gås som kommer tilbake, sier Gundersen.

Skader beiteområder

Det er ikke bare på grunn av det gode kjøttet man jakter på gjess.

Med en bestand på rundt 68.000 fugler, som kun mellomlander i Trøndelag og Nordland, kan kortnebbgåsa forårsake store beiteskader.

– Gjess som kommer i flokker snauer områder ganske fort. Det tar ikke lange tiden

Ove Martin Gundersen, Norges Bondeforlag.

Ove Martin Gundersen er prosjektleder for forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt.

Foto: PRIVAT

før åkeren må såes inn på nytt, forklarer Gangstø, som skjønner at bønder synes det er et problem.

– De som har mye kortnebbgås og er ekstra uheldig kan få redusert avlinga si med opptil 50 prosent, ifølge Gundersen.

Ønsker høyere kvote

En av dem som er skadelidende er bonden Eirik Jensen i Sortland i Vesterålen.

– En ting er det du mister av penger, men det som er mest frustrerende er at du mister mat til dyrene.

Bestandsmålet på kortnebbgås er rundt 60.000. I år er kvoten for gjess 6600, noe Jensen mener er for lite.

– De greier ikke holde bestandsstørrelsen som er satt som mål. Vi prøver å presse på slik at vi kan få noe gåsejakt på våren også.

Levedyktig bestand

Hos organisasjonen som har fugler og fuglevern som hovedtema, mener de dagens jakt er forsvarlig.

Naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening.

Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening mener jakt på kortnebbgås er forsvarlig så lenge det gjøres riktig.

Foto: Jon Olav Larsen

– Vi aksepterer jakt på kortnebbgås, som har en god og levedyktig bestand. Så lenge man gjør det forsvarlig og bruker det man skyter til mat, sier naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening.

Han viser til undersøkelser på 90-tallet, som viste at så mange som halvparten av kortnebbgjessene var skadeskutt.

I dag ser ting langt bedre ut.

– Man har fått ned antallet skadeskutte fugler betraktelig, men det er noe man må ha kontinuerlig fokus på.

– Det handler om å skyte fuglen når den er veldig nært. Det er også viktig for å sikre riktig artsbestemmelse.

Markus Brevik og Elias Gangstø med jaktfangsten.

Guttene har jaktet på gås før, men det har aldri vært så vellykket som denne økta.

Foto: PRIVAT

Saken er endret. En setning om at bestanden har økt kraftig er tatt bort, da antallet har blitt redusert siden 2018.