Andreas (27) fikk utbetalt 10.900 kroner for 218 kråkeføtter: – En lidenskap

Det vakte oppsikt da Andreas (27) fra Hamarøy troppet opp på kommunehuset med 218 par kråkeføtter i en pose.

– Jeg ble møtt med skeptiske blikk ja. De syntes det var et mistenkelig høyt antall, og tvilte på at kråkene var skutt på ærlig vis.

27-åringen hadde samlet opp kråkeføttene over en periode på 6-7 år. Viltansvarlig gikk derfor etter hvert med på betale ut skuddpremien på 10.900 kroner.

Jakt på kråke er tillatt i hele landet fra 15. juli til 31. mars. Hamarøy en av flere norske kommuner som utbetaler skuddpremie på kråke.

Årsaken er at kråka av mange betraktes som predator ettersom den stjeler egg til mer ettertraktet vilt som rype og orrfugl.

– Jeg ser på det som en viktig å oppgave å drive jakt på kråker, som forsyner seg av andre arter som for eksempel rype.

– Tjent over 60.000 kroner

Man må være autorisert jeger for å innkassere skuddpremie på kråker.

Den jaktinteresserte nordlendingen tok jaktprøven da han var 19 år. I dag er han 27.

På disse årene har han etter sitt eget regnskap skutt 6000 kråker, både i hjemkommunen og andre steder. Han har også blitt hyret inn av ulike avfallsselskap.

Totalt beregner han å ha tjent i overkant av 60.000 kroner på kråkejakten, fordelt over flere år.

Skuddpremien går i hovedsak til å kjøpe jaktutstyr og ammunisjon for å jakte videre.

Den uvanlige jaktinteressen startet egentlig tilfeldig.

– Det var lite annet vilt i skogen da jeg startet. Kråke derimot, var det store mengder av.

Siden har det tatt helt av. Rekorden ble satt da han jaktet sammen med en kamerat.

Da skjøt jaktkameratene 102 kråker den første dagen. Etter fire dager var 205 kråker skutt.

– Jeg vil ikke kalle det en hobby, snarere en lidenskap.

Selv brukte han mange år på å få taket på kråkejakt.

– De er ekstremt vanskelig å skyte. Årsaken er at kråker er svært intelligente. Det beste er å satse på et kråketrekk. De sitter som regel på et sted om natta. Hvis du sitter og venter et sted hvor de må fly over, har du et rikt tilfang.

Han bruker også en lokkemaskin med kråkelyder. Og en plasthubro med pålimte fjær.

– Hubroen gjør at flere kråker kalles inn for å jage den bort.

Lovlig jakt

Det er Miljødirektoratet som har det overordnede ansvaret for å forvalte vilt og utforme regelverket for jakt og fangst.

Seniorrådgiver Kai Børge Amdal i Viltseksjonen sier det er tillatt å jakte kråker, på samme måte som mange andre arter.

– Det vurderes å være et høstbart overskudd i bestanden. Kråka er en alteter og er kjent for å plyndre reir for egg og fugleunger om våren. Flere forsøk med reirovervåking, blant annet med viltkamera, har vist at kråka forsyner seg av egg i reirene.

Amdal sier det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som på oppdrag for Miljødirektoratet har kartlagt jaktbare småviltbestander, blant andre kråka.

Bestanden ble da kartlagt med tanke på utbredelse og bestandsstørrelse for en periode fra 2017-2022.

– Resultatene fra denne kartleggingen ble lagt til grunn for åpningen for jakt på de ulike artene, herunder kråke.

Har mottatt trusler

Men langt fra alle er spesielt begeistret for jaktinteressen på kråker.

Naturvernforbundet kaller det «et gufs fra fortiden» og Norsk Ornitologisk Forening mener jakten er meningsløs og at kråker har en viktig funksjon i naturen.

27-åringen fra Hamarøy er klar over kritikken. Han sier han får kjeft og trusler på sosiale medier, men sier at han holder seg for god til å svare kritikerne.

– Jeg har fått høre at jeg skulle vært skutt istedenfor reven, sier han.

NRK har på bakgrunn av denne hetsen valgt å delvis anonymisere jegeren.

– Forstår du de som er kritisk til denne type jakt?

– Mange vil ha bort all jakt, uansett. Jeg opplever ofte at jaktbilder blir tatt ut av kontekst. Derfor er jeg opptatt av å ta hensyn. Det er et liv man har tatt og det skal man ha respekt for.

Samtidig opplever han at det er forskjell i hvordan ulik fangst oppfattes.

– Det er litt rart. Dersom en laksefisker legger ut et bilde av fangsten, er det gratulasjoner og jubel. Mens en bilde av en skutt rev, vekker helt andre reaksjoner.

Han tror også det er litt tabu å skyte fugler for penger.

– Mange er nok litt misunnelige på at man får penger for å drive denne jakta. Men skuddpremieordningen må til for å få folk til å jakte på kråker.

Mener «kjøtt­skam» ødelegger jakt­kulturen

Kommunen: – Svært uvanlig

Det er skogmester Per Arne Rahka som er ansvarlig for viltforvaltningen i Hamarøy.

Han forteller at kommunen har hatt ordningen med skuddpremie siden starten av 1980-tallet.

Helt fram til sambygdingen troppet opp med krav om skuddpremie, ble det utbetalt premie for om lag 50 kråker per år.

– Vi stusset da han kom med 218 par. Det tok lang tid før vi aksepterte kravet og utbetalte pengene.

Personlig synes han at antallet kråker 27-åringen har skutt er vel høyt.

– Det er en smule besynderlig at én person skyter så mange kråker i Hamarøy i forhold til alle andre. Men ordningen ligger der som et tiltak for dem som vil jakte.

Rahka er klar over at mange mener at ordningen med skuddpremie er avleggs.

– Det får vi e-poster om relativt ofte.

NOF: – Meningsløs jakt

Det er viltlovens paragraf 51 som gir anledning til å utlove skuddpremier.

Naturvernrådgiver Martin Eggen Norsk Ornitologisk Forening (NOF) sier det ikke finnes noen oversikt over hvor mange kommuner som praktiserer ordningen.

NOF er skeptiske til at kommunene bruker offentlige midler på skuddpremier.

– Kråkefugler blir av enkelte oppfattet som skadefugler og lite nyttige vesen. Det er viktig at kommunene motvirker slike holdninger, men heller kommer med saklig og nøytral informasjon, sier Eggen.

NOF er klar over at kråkejakt er en hobby mange nordmenn synes er spennende og givende.

– Mange tror de gjør noe bra for naturen. Men egentlig er det en ganske meningsløs jaktform, mener Eggen.

Årsaken er at mange kråker er streif- og trekkfugler utenom hekketida. Vinterbestandene av kråkefugler langs norskekysten består av individer som hekker langt øst for oss, inkludert i Sverige, Finland og Russland.

– Kråkebestanden regulerer seg selv. I tillegg har kråkefugler viktige funksjoner i naturen. sier Eggen.

NJFF: – Effekten er usikker

Ifølge Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er det ingen entydige svar på om kråkas røvertokter påvirker reproduksjonen av andre fugler.

– Det finnes rapporter på at uttak av kråke har god effekt på rypebestanden. Det finnes også rapporter som viser det motsatte. Det er mange ting som påvirker rypebestanden mer enn en enkeltfaktor, sier Håvard Skjerstad Andersen i NJFF.

Han har ikke hørt om andre jegere som har 6000 kråker på samvittigheten.

– Det høres mye ut, men det trenger ikke være det hvis han er den eneste kråkejegeren i kommunen. Skuddpremieordningen gir folk full anledning til å drive kråkejakt. Det er opp til kommunene å bestemme.

Andersen har selv jaktet kråke, og forteller at det er en svært vanskelig fugl å jakte på.

– Det er smarte fugler og det krever en betydelig innsats. Det er sosiale dyr som varsler om inntrengere. De lærer fort hvilke områder de må holde seg unna.

Får 40.000 kroner i bot for å ha skutt elg i boligområde