Økende boligpriser og strengere regler for lån: – Å eie bolig fremstår som en utopi nå

Boligprisene fortsetter bare å øke og nye regler kan gjøre det enda vanskeligere å få lån. – Unge etablerere og enslige forsørgere rammes mest.

studenter_bolig

Pernille Solberg Fredriksen (22) og Chanice Sørlie Johansen (25) studerer på lærerutdanninga til Nord universitet i Bodø.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

På Nord universitet studerer Chanice Sørlie Johansen (25) og Pernille Solberg Fredriksen (22).

De er godt på vei inn i læreryrket, men drømmer også om å få seg egen bolig.

– Det er min store drøm å eie mitt eget en dag, men det er nok en lang vei å gå før man kommer dit, tror Chanice Sørlie Johansen.

Studievenninnen nikker, og tilføyer at hun hele tiden hører om hvor vanskelig det er å komme seg inn på boligmarkedet.

student nord

Pernille Solberg Fredriksen gruer seg litt til å prøve å komme seg inn på boligmarkedet.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

– For meg fremstår det å eie en bolig som en utopi akkurat nå. Det er skummelt å tenke på, synes Pernille Solberg Fredriksen.

Det er liten tvil om at det er utfordrende for de aller fleste unge å etablere seg på boligmarkedet f or tiden.

Boligprisene fortsetter å øke - og det kan ta motet fra de fleste. Bare det siste året har prisene i gjennomsnitt økt med 5,8 prosent, viser tall fra Eiendom Norge.

Men det kan bli enda vanskeligere å være ung boligkjøper i fremtida.

– Har blitt vanskeligere

Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) har på oppdrag fra Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) analysert over 760.000 boligsalg i 45 kommuner mellom 2003 og 2020.

Tallene har de sett i sammenheng med kjøpekraften for typiske førstegangskjøpere og boliglånspraksis i bankene.

Aministrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen, mener det har vært en vanlig påstand at det blir vanskeligere å komme inn på markedet.

– Nå har vi tall som dessverre viser at det er sant. Tallene viser helt tydelig at en typisk førstegangskjøper kun har mulighet til å kjøpe et fåtall leiligheter, enn de kunne for 10 år siden, sier han.

I Bodø viser tallene at en typisk førstegangskjøper i Bodø i 2010 hadde råd til 38 prosent av de tilgjengelige boligene. I 2019 var tilsvarende tall 15 prosent.

Bård Folke Fredriksen

Administrerende direktør Bård Folke Fredriksen og NBBL har analysert over 700.000 boligsalg. Og konklusjonen er klar; det har blitt vanskeligere for førstegangskjøperne.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

– Det er et generelt bilde over det meste av landet hvor boligbyggingen ikke har holdt tritt med befolkningsveksten.

– Hvor er det verst?

– De som har hatt de største fallene i antallet tilgjengelige boliger for førstegangskjøpere, er Oslo og Tromsø. Så har du også noen byer med positiv utvikling, som Kristiansand og Narvik.

Vil stramme inn reglene

For det er Finanstilsynet som bestemmer hvor mye lån bankene får lov til å gi til de som skal kjøpe bolig.

De vil nå stramme inn reglene enda mer.

I slutten av september sendte de inn et høringsnotat med forslag til en ny forskrift for boliglån.

Reglene de har satt i den gamle boliglånsforskriften sier at den som skal ta opp et lån ikke kan ha en samlet gjeld som er høyere enn 5 ganger årsinntekta.

La oss si at du har en inntekt på 500.000 kroner i året før skatt trekkes. Da kan du i utgangspunktet få låne opp til 2.5 millioner kroner.

Men hvis banken tenker at det er trygt å gi deg et lån, så kan du få litt mer enn fem ganger årsinntekta.

Forskriften sier at bankene har en såkalt fleksibilitetskvote på 10 prosent av alle nye lån hvert kvartal, der bankene kan gjøre unntak fra regelen om lån opp til fem ganger årslønn.

Men i den nye utlånsforskriften foreslår Finanstilsynet å sette ned maksgrensen for samlet gjeld fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

De vil også redusere fleksibilitetskvoten fra 10 til 5 prosent.

Det høres kanskje ut som små endringer, men det vil merkes for dem som ikke har så høy lønn, ifølge ekspertene.

Vil ramme de unge

Henning Lauridsen, avdelingsdirektør, NBBL

Henning Lauridsen er administrerende direktør i Eiendom Norge, som er interesseorganisasjonen for eiendomsmeglerne i Norge.

Foto: Birgitte Wold Ingebretsen / NRK

Eiendom Norge mener at det blir alt for strenge regler. Spesielt i den situasjonen vi er i nå, med et usikkert marked på grunn av korona.

– De som normalt sett har moderate inntekter vil miste mye av kjøpekraften sin hvis man går fra et lån på 5 ganger inntekt til 4.5 ganger inntekt, sier Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Han mener dette vil ramme både unge og enslige forsørgeres mulighet til å etablere seg med eid bolig på boligmarkedet.

Vil at førstegangskjøpere skal få færre krav

Eiendom Norge mener at man bør opprette et slags kollektivfelt for dem som skal etablere seg på boligmarkedet, slik at de kan få noen unntak fra forskriften.

– Vi mener at hvis man velger å ta opp fastrentelån, så er ikke renteøkning noen risiko. Da bør man få låne selv om man ikke tåler 5 prosent renteøkning.

Lauridsen får støtte fra Sparebanken Nord-Norge, som mener at Finanstilsynets forslag blir feil tiltak nå.

Kristian Haubakk, forbukerøkonom i SpareBank 1 Nord-Norge.

Kristian Haubakk er banksjef i Sparebanken Nord-Norge

Foto: SpareBank 1 Nord-Norge

– Når vi beregner hvor mye boliglånstakere kan ha, gjør vi det på en grundig måte hvor vi tar høyde for at de skal kunne betjene renten, selv om den skulle øke, hevder banksjef Kristian Haubakk i Sparebanken Nord-Norge.

Spesielt nå som boligprisene fortsetter å stige, tror han det blir vanskelig for unge.

Høye boligpriser

Grafen over er ikke til å ta feil av. Prisene går bare i én retning, og den henger trolig sammen med renta, som du ser under her.

Styringsrente i Norge

20102012201420162018202000.511.522.53PROSENT
Oppdatert 22. oktober

– Koronasituasjonen tatt i betraktning og usikkerheten det har medført, skulle en kanskje tro at boligprisene ikke hadde steget så mye. Men den lave renten har bidratt til at det fortsatt har vært trykk i de større byene, sier Kristian Haubakk i Sparebanken Nord-Norge.

Han mener høye boligpriser er en høyst reell utfordring for førstegangskjøpere. Høyere pris betyr høyere inngangsbillett på boligmarkedet.

– Må bygge flere boliger

Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund tror man må legge til rette for at det bygges mer.

Han er bekymret for fremtidens boligkjøpere og mener at staten og kommunene må bli bedre til å legge til rette for økt boligbygging for å stagge boligprisveksten.

– Akkurat nå ser det mørkere ut enn for noen år siden. Det er mange flere som konkurrerer om færre boliger. Jeg tror det viktige for at flere unge skal få den muligheten vi hadde da vi etablerte oss, er at man flir flinkere til å legge til rette for økt boligbygging.

– Det tar tid å stå på egne ben

Chanice og Pernille tror det vil ta lang tid å bygge opp nok egenkapital til å komme på markedet.

Spesielt for dem som ikke har foreldre som kan bidra.

– Det tar tid å stå på egne ben. Når vi har fullført studiet vårt, sitter vi nok med mer gjeld enn formue, sier Chanice Sørlie Johansen.

student nord

Chanice Sørlie Johansen drømmer om lærerjobb og egen bolig.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Hun er spent på hvordan det blir å få boliglån som lærer.

– Hvis de da bestemmer at du bare kan låne 4,5 ganger årslønna, setter det spesielt begrensninger for oss som ikke har mulighet til å få lønnen til å vokse så mye, sier hun.

Er man nødt til å komme på boligmarkedet?

– Det er viktig for det økonomiske i det lange løp. Å ha muligheten til å kunne eie noe er viktig. At man ikke er låst til å leie, bare fordi man ikke har mulighet til å få et boliglån, sier Pernille Solberg Fredriksen.