Foreslår å stramme inn på boliglån: – Vil skape stor ubalanse

Bekymring for nordmenns høye gjeld gjør at Finanstilsynet vil senke taket for hvor mye bankene kan gi i lån. Boligbransjen er mildt sagt skeptisk.

Oversiktsbilde over Oslo, Bjørvika. Tatt fra Ekeberg sommeren 2019

STERK VEKST: Boligprisveksten i spesielt Oslo har vært sterk, spesielt de siste månedene.

Foto: Olav Juven

– Høy gjeldsgrad i husholdningene utgjør en betydelig risiko for finansiell ustabilitet. Konsentrasjon av opplåning i sårbare husholdninger bidrar særlig til denne risikoen, skriver de i en pressemelding.

De frykter at de lave rentene gjør at nordmenns gjeld skal øke og at mange husholdninger tar opp store lån.

– En stor del av den samlede husholdningsgjelden er i husholdninger med svært høy gjeldsgrad, skriver Finanstilsynet.

Dette er forslagene fra Finanstilsynet:

  • Maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
  • Fleksibilitetskvoten for nye lån med pant i bolig settes til 5 prosent for hele landet. I dag er kvoten 10 prosent, med unntak av Oslo, hvor grensen er 8 prosent.
  • Det fastsettes ikke opphørsdato i ny forskrift. Forskriften evalueres jevnlig, for eksempel hvert andre år og første gang høsten 2022.

Finanstilsynet foreslo senest i fjor høst flere av de samme innstrammingene på boliglån. Det ble avvist av regjeringen. Finansdepartementet har foreløpig ikke svar hvordan de stiller seg til Finanstilsynets forslag.

Frisk prisvekst

Nordmenns gjeld har vokst i takt med boligprisveksten de siste årene.

Samtidig som koronapandemien gjorde at norsk økonomi stengte ned, åpnet regjeringen opp for at bankene kunne gi unntak fra boliglånsforskriften i 20 prosent av sakene. Samtidig kuttet Norges Bank renten fra 1,25 til 0 prosent, et nivå de venter vil vare frem til slutten av 2022.

Boligprisene svarte med frisk vekst gjennom våren og sommermånedene. Fortsetter boligprisveksten vil det føre til at de finansielle ubalansene i Norge bygger seg opp, mener Norges Bank. De venter en boligprisvekst på 3,7 prosent i år og 5,4 prosent neste år.

– Lave renter stimulerer jo til låneopptak, og låneveksten kan bli for sterk og boligprisene kan skytte mer fart enn det vi ser nå. Det kan trekke i retning av at renteoppgangen kan komme tidligere enn ventet, sa sentralbanksjef Øystein Olsen til NRK.

Styringsrente i Norge

20102012201420162018202000.511.522.53PROSENT
Oppdatert 22. oktober

Uenig i innstramming

Norges Eiendomsmeglerforbund mener at dagens forskrift fungerer godt, og at det er feil tid å stramme inn når norsk økonomi er sårbar.

– Vi bør sitte rolig i båten og videreføre dagens grep. Ser vi tilbake til innføringen av boliglånsforskriften i 2017, har markedet fungert ganske bra. Fem ganger inntekt i boliglånsgrense er allerede ganske stramt, og om man skulle stramme ytterligere inn, tror vi det vil skape stor ubalanse, sier administrerende direktør, Carl O. Geving, til NRK.

Han mener boligprisvekst bidrar til å holde fart i norsk økonomi.

– Da er det bedre med litt for sterk boligprisvekst.

Han mener vi må skille Oslo fra resten av landet, siden boligprisveksten i hovedstaden er sterkere enn landet for øvrig.

– Vi er litt bekymret for Oslo, men Finanstilsynet virker ikke å se behov for å differensiere inn mot Oslo, sier Geving, som sier det er fornuftig å beholde en lavere kvote for unntak fra forskriften i hovedstaden.

Vil ha egne regler for førstegangskjøpere

Også Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen er skeptisk til Finanstilsynets forslag.

– Å stramme kraftig inn på boliglånsforskriften nå er uklokt på grunn av koronasituasjonen og for tilgangen til boligmarkedet for folk med normale inntekter, uttaler han i en pressemelding.

Eiendom Norge frykter at det blir enda vanskeligere for førstegangskjøpere å komme seg inn i markedet.

- Vi mener det bør etableres unntak i forskriften for førstehjemslån. Førstegangskjøpere med betjeningsevne må kunne gis boliglån uten egenkapital og stresstest på 5 prosent, hvis de binder renten. Slik kan vi fortsatt sikre at folk med vanlig inntekter kan få boliglån.

NRK har bedt om en kommentar på Finanstilsynets forslag fra politisk ledelse i Finansdepartementet.

Finansdepartementets kommunikasjonsavdeling svarer i en epost at departementet denne høsten skal gjøre en helhetlig evaluering av utlånsreguleringen, og at de i april ba Finanstilsynet om å gi råd om innrettingen av reguleringen fra 1. januar 2021.

– Departementet legger opp til å sende Finanstilsynets forslag på høring om kort tid. Det er ikke naturlig å kommentere Finanstilsynets forslag mens det er på høring. Regjeringen vil treffe en beslutning om innrettingen av utlånsreguleringen i god tid før dagens forskrifter utløper ved nyttår, skriver kommunikasjonsrådgiver Bjørn Angell i departementet.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger