Her kan du nærmest plukke pengene rett ut av vannet

FNs spesialrådgiver på bærekraft og sikker mat, Vincent Doumeizel, er på besøk hos Lofoten Seaweed.

Bedriften styres av de to gründerne Angelita Eriksen og Tamara Singer.

Gjennom de siste fem årene har de ekspandert til seks ansatte. Nå planlegger de også å tre inn i det amerikanske markedet.

– Dette er bare helt utrolig utbryter Vincent Doumeizel.

Den franske eksperten lar seg imponere når de viser frem råvarene.

Merkelig å bli så imponert over tang og tare?

Ikke om vi skal tro ekspertene.

Råvaren er ikke bare dyr og eksklusiv – den kan også være en viktig del av fremtidens matfat.

Les også Ifølge loven er ikke dette sjømat – det er det mange som vil gjøre noe med

Det er framtida

– Tang og tare er ei vekstnæring, og den endelige bekreftelsen fikk jeg på kaia for ei tid tilbake, ler Angelita Eriksen.

Hun er fiskerdatter, og da hun bestemte seg for å satse på innhøsting av planter fra havet ble det møtt med hoderystende blikk fra fiskerne på kaia.

Nå er tonen en helt annen.

– Pappa trodde jeg var gal, og mange synes det var spesielt. Men i fjor under et fiskerlagsmøte ble de kommentert overfor oss at «det du gjør, det er framtida» – så når vi klarer å snu disse karene må vi vel etter hvert klare å snu verden også, sier Eriksen.

– Vi må dyrke mer

Nylig hadde bedriften besøk av franske Vincent Doumeizel. Han er en av verdens fremste eksperter på bruk av tang og tare. Doumeizel er tilknyttet FN-initiativet Global Compact. Han har skrevet FNs manifest om tang.

– Utfordringen vår er å komme over fra jeger- og samlermåten for å høste tang og tare, til en mer som bønder og dyrke sjøvekster. Vi må lære å dyrke, og her er vitenskapen på etterskudd, forklarer Doumeizel.

– Vi vet ikke hvordan i skal dyrke flere lokale arter for å høste den magiske tangen, sier Doumeizel.

Grønnsakhage under vann

Angelita sier at all innhøstingen som gjøres av dem er registreres i et program som viser hvor mange kilo de har høstet ulike steder. Dermed kan de dokumentere at de høster bærekraftig, og kun av veksten på alger og tang.

– Det er en stor grønnsakshage under vann, og den tar vi vare på slik at vi har også til neste år og årene etter, forklarer hun.

Hun sammenligner det med å klippe gress.

– Vi tar bare fra vekstsonen. Her i Nord-Norge er vi også heldige, fordi de lange lyse nettene fører til en eksplosjon i veksten gjennom den lyse årstiden.

Mye penger

I Norge gjøres det flere steder dyrking av tare – men langt fra i store volum.

Det er butare og sukkertare som enklest lar seg dyrke, men pengene ligger i de lokale artene.

– Det som er viktig for oss er å levere arter som det ikke kan dyrkes kommersielt på – da kan vi levere til restauranter på arter som de ikke kan få tak i andre steder forteller Eriksen.

Søl er en rødalge som har vært brukt til mat, helt fra vikingtida. Fingertare kan brukes til spabehandling. Fjærehinne er Lofotens Nori – den sorte tangen som rulles rundt sushi.

Trøffeltang – eller grisetangdokke – er ikke tradisjonelt en art som har vært spist, og dermed er den fortsatt såpass ny at den dukker ikke opp på de vanlige plakatene med spiselig tang eller tare.

Den omsettes fra enkeltprodusenter for 100 kroner pr. 10 gram, men det er mye arbeid som ligger bak hver kilo tørket produkt.

Les også Vil bli størst i Europa på tang og tare

Viktig for framtida

FNs bærekraftsekspert er imponert over hva de to damene har fått til i Lofoten.

– De er pionerer som jeg har fulgt på Instagram, og det var svært hyggelig å møte dem på ordentlig, sier Doumeizel.

Han sier tang og tare kommer til å bli en viktig del av matproduksjonen for en bærekraftig planet.

– Det kan erstatte dyrefor, brukes som gjødsel og som menneskemat. Det er en utrolig viktig part i jobben med å beholde artsmangfoldet og kommer til å spille en viktig rolle innen medisin, forklarer Doumeizel.