Hopp til innhold

Nesten halvparten av norske fugler er på rødlista

En ny rapport viser at fuglene både i Norge og resten av verden blir færre og færre. Det kan være bevis på et enda større problem.

Lundefugl på Runde.

Lundefuglen er plassert på den globale rødlista i kategorien sårbar. Av verdens sjøfuglarter er 30 % globalt truet.

Foto: Hallstein Velsvik

– Det går i feil retning. Fugler er viktige indikatorarter for hvordan det står til med økosystemet. Det er en god pekepinn på hvordan vi ikke har klart å snu utviklingen til verdens natur.

Martin Eggen er naturvernrådgiver i Birdlife Norge.

Over flere år har han sett bestanden av forskjellige fugler gå tilbake. Seks år etter forrige fot i bakken, har situasjonen på ingen måte forbedret seg.

40 prosent av Norges fuglearter er på rødlista, og det står ikke mye bedre til ute i verden.

Ifølge en ny internasjonal rapport er én av åtte fuglearter i verden utrydningstruet.

De fleste bestander av arter som ikke har status som utrydningstruet, er i tilbakegang.

– Sjøfugler har slitt i mange tiår. Halvparten er rødlistet og har hatt en stor tilbakegang.

Bygger ned naturen

Det nyeste i Norge er at vi ser at vadefugl sliter, som rødstilk og tjeld.

– De er tilknyttet våtmark, som vi ikke er flink nok til å ta vare på, sier Eggen.

Det som kjennetegner vadefugler, er at de hekker i våtmark.

Eggen sier at nedbygging av slike områder, og at det erstattes med intensivert jordbruk og skogbruk, er grunnen til nedgangen.

– Tidligere var det jakt og fangst som truet fuglene, men nå er det mest endring av landskap og miljø som er den største trusselen mot fuglene. Det er mye av grunnen til at vi har mistet 70 prosent av verdens fugle- og dyrebestand de siste 50 årene.

Vipe i Reddal, Grimstad 2016

Den vadefuglen som sliter mest, er vipa. Det spekuleres i om dette er neste art som forsvinner fra Norge som hekkefugl.

Foto: Rolf Jørn Fjærbu

Bekymret for sjøfuglen

Det siste århundre har 180 arter blitt utryddet. De fleste på grunn av menneskeskapte årsaker.

Men det at vi står bak den dystre statistikken, gjør også at vi sitter med løsningen.

– Det rapporten også tar for seg, er at vi klarer å redde mange arter fra utryddelse gjennom målbevisste tiltak, sier Eggen.

Les også: Dette er en sjeldenhet – men nå skal nye tiltak redde rovfuglen

Det er sjelden man finner fire hubrounger i et reir
Det er sjelden man finner fire hubrounger i et reir

Blant annet har vadefuglen brushane blitt nedjustert fra «sterkt truet» til «sårbar».

Men det er de «vanlige» artene som blir mer sjelden, sier Eggen.

– Det er arter som er kjent og kjær for folk. Storspove, stær, de fleste arter som hekker på bakken i tilknytning til jordbruk.

– Vi legger ned mye gårdsbruk, men noen av de som er igjen, driver intensivt og ødelegger naturelementer og drenerer dammer. Vi ser det samme i resten av verden.

– Hva kan vi gjøre?

– Norge vil at vi skal verne 30 prosent av verdens natur. Da må det også gjelde oss selv. Vi har bare vernet 17 prosent. Vernet har gått på mange fjellområder, men vi har et stort etterslep på marint vern, på natur i lavlandet som våtmark og fjæreområde.

34 kommuner i Norge jobber med å bli såkalt arealnøytral, sier Eggen. Han mener dette er viktig for å bevare naturen til videre generasjoner.

– Over tid forsvinner mye viktig natur i små inngrep, siden det ikke virker så viktig der og da. Men over tid blir det mye. Dette handler om veibygging, drenering, hyttebygging, dyrking, og så videre. Derfor er det å bli arealnøytral såpass viktig.

Les også: Naturperlen i Lofoten skal som første kommune i Norge bli «arealnøytral»

Kvalvika på Moskenesøya i Flakstad
Kvalvika på Moskenesøya i Flakstad

Sjøfugl i fritt fall

Tycho Anker-Nilssen er seniorforsker i NINA, og har stor kompetanse på sjøfugl i Norge.

– I praksis er nesten to av tre sjøfugler i Norge rødlista, og det er en veldig bekymringsfull utvikling.

Anker-Nilssen har overvåket sjøfugl siden 80-tallet og forteller om en drastisk nedgang. På den internasjonale rødlista er sjøfuglen den fuglegruppen som sliter mest.

– Veldig mange bestander er nesten i fritt fall, forteller han.

Til tross for at forskere vet mye, gjenstår fortsatt mange spørsmål.

– Det haster med å få gjort den forskningen som må til for å forklare hva som ligger bak tilbakegangen, og legger til:

– Vi må avdekke effektene av de menneskeskapte faktorene som påvirker sjøfuglene, og det er et veldig komplekst bilde. Det er summen av de påvirkningene som er utfordringen for sjøfuglen.