Naturperlen i Lofoten skal som første kommune i Norge bli «arealnøytral»

I Flakstad i Lofoten har de bestemt seg for bevare sine vakre naturområder i stedet for å bygge ut. – Svært gode nyheter, mener miljøorganisasjon.

Kvalvika på Moskenesøya i Flakstad

Kvalvika på Moskenesøya i Flakstad. Lofotkommunen har blant annet nydelige strender, og nettopp det vil den nye ordføreren bevare.

Foto: Trygve Skogrand

– Det kan hende det blir utfordringer. Men vi ønsker ikke hytter på hvert et nes og ved hver vik. Da ødelegger vi jo naturen. Og det er nettopp naturmangfoldet vi lever av her i Flakstad.

Kommende ordfører i Flakstad, Trond Kroken (Sp), skal gjøre noe som ingen andre i Norge har gjort før han.

Senterpartiet og SV, som utgjør det nye flertallet i kommunestyret, sørger for at kommunen blir «arealnøytral». På samme måte som klimanøytralitet, går det på at man ikke skal bruke mer enn naturen tåler.

Med andre ord, hvis du skal bygge ut, så må du bygge ned et annet sted, slik at naturen kan ta tilbake de arealene den tidligere har mistet. Dette for å bevare biologisk naturmangfold.

Dette er svært gode nyheter, sier generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, Christian Steel.

– Vi syns det er helt fantastisk og jeg gratulerer Flakstad med å fatte et sånt vedtak. Det å ta vare på naturen er en veldig smart investering for samfunnet på flere måter.

På sine nettsider forklarer Sabima nærmere hva det innebærer å bli arealnøytral.

Nusfjord

Nusfjord ligger på Flakstadøya, og er et godt eksempel på hvordan turistindustrien lever side om side med naturen.

Foto: Wikimedia Commons

En utfordring for næringslivet

Nøyaktig hva Flakstad må gjøre nå, er vanskelig å si med tanke på at dette aldri har blitt gjort før. Steel sier at han er spent, og at flere følger med på Flakstad fremover.

– De bryter jo ny mark her, så de må finne ut hvordan de skal gjøre dette. Det vil alltids være næringsinteresser og grunneiere som vil bygge ut, og det kan man forstå. Men vi kan bare ikke fortsette med det hodeløse arealbruket vi har i samfunnet nå.

Christian Steel

Generalsekretær i Sabima, Christian Steel.

Foto: Privat / Privat

For å kunne innføre dette, må kommunen sette opp et arealregnskap, slik at de har oversikt over hva de har å bruke før de eventuelt godkjenner nye prosjekter.

Ordfører Kroken er klar for at det kan bli misnøye både politisk og blant befolkningen, men sier vedtaket vil gagne hele kommunen.

– Det har ikke vært protester foreløpig, men vi er forberedt på noen politiske tak i tiden som kommer. Jeg må understreke at dette ikke betyr stopp i næringsutbygging og hyttebygging, men vi må bare tenke oss bedre om før vi gjør det.

NHO: – Kan føre galt sted

NHO ser flere fordeler ved at kommunene blir arealnøytrale.

– Det er positivt å tenke miljø, naturmangfold og bærekraft på alle områder, også innenfor arealforvaltning, sier Daniel Ø. Helgesen, rådgiver for politikk og kommunikasjon.

Men kommer samtidig med en advarsel:

– Å konsekvent utelukke utnyttelse av nye og uberørte arealer vil likevel kunne føre galt av sted.

– På kort sikt kan det være gjennomførbart i enkelte kommuner og deler av landet. På lengre sikt vil det kunne hindre næringsutvikling, vekst og også satsing på nye bærekraftige og miljøfremmende næringer. Hvorvidt arealnøytralitet lar seg gjennomføre er avhengig av geografi, type næringsliv, fremtidige endringer i rammebetingelser og flere andre faktorer.