Hopp til innhold

Den fargerike fuglen har dukket opp i Nord-Norge

Dette er den store fugletellehelga. Endringer i temperatur gjør at man kan se flere typer fugler nordover enn tidligere.

En fargerik og vakker spurvefugl som de siste 30 år har økt sin utbredelse fra det sentrale Østlandet til å dukke opp helt opp til Nordland.

En fargerik og vakker fugl som de siste 30 år har økt sin utbredelse fra det sentrale Østlandet til å dukke opp helt opp til Nordland.

Foto: Jan Erik Røer / BirdLife Norge

Hagefugletelling skjer alltid siste helgen i januar og i år er det er 15. gang det arrangeres.

Målet med tellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og naturen over hele Norge.

Noe av det som kommer frem av tellingen, er at fuglefaunaen er i konstant endring.

Spesielt er det én fugl som ifølge eksperter har trukket lenger og lenger nord.

En fargerik og vakker spurvefugl som de siste 30 år har økt sin utbredelse fra det sentrale Østlandet til å dukke opp helt opp til Nordland.
Stillitsen er en veldig fargerik fugl som ikke er til å ta feil av.
Stillits
Under fjorårets telling ble det sett 94 stillits i Nordland.
Stillits fra Løkkemyra i Kristiansund
– Det er veldig overraskende, hadde man sagt det for 40 år siden så ville ingen ha trodd på det, mener Ree.

– På 1960-tallet var Stillits bare observert rundt Oslofjorden. De siste 10–20 årene har fuglen flyttet seg nordover langs kysten og inn i Trøndelag. Så dro den videre i opp til Nordland og inn i Troms. Arten har hatt en veldig positiv fremgang, forteller Morten Ree i Birdlife Norge.

Forklares med klimaendringer

Men hvorfor skjer dette? Den enkle forklaringen er at det blir varmere i luften.

– Det har blitt mildere klima. Folk fôrer også fuglene med fuglemat og solsikkefrø som gjør det enklere å overleve vinteren. Det er hovedgrunnen for at fuglen har kommet så langt nord, sier Ree.

– Det vil alltid være nye arter som kommer og arter som drar. Det er en naturlig utvikling, legger han til.

Portrett av Morten Ree

Morten Ree i Birdlife Norge.

Foto: Privat

Det mener John Atle Kålås, seniorforsker i NINA, at ikke er spesielt positivt.

– Selv om det kanskje kan virke positivt med mer fugleliv, er dette en effekt av mildere klima. Sånn sett er det ikke en positiv sak, sier Kålås.

Et varmere klima kan også få en konsekvens for de artene som allerede er her.

– Det kan også ha betydning for de artene som allerede er i nord at det blir varmere klima.

stillits registrert i Nordland
Det er registrert 168 stillits i Nordland
stillits 1957
Den første ble registrert 1957

Knut Anders Hovstad er seniorrådgiver i Artsdatabanken. Han sier at det er litt komplisert å bare se på det ene tilfellet i 1957.

– Vi vet for lite om hvordan arter sørfra flytter nordover påvirker de artene som allerede er der. Artene som allerede er i Nordland kan føle seg fortrengt, men vi vet ikke om konsekvensene på lengre sikt.

Håper på ny rekorddeltagelse i år

Fjorårets rapporter viser at det var 13 000 fôringsplasser, over 30 000 involverte og ca. 583 000 fugler meldt inn.

Det er generelt for å mate fugler i Norge. Det selges nemlig ca. 18 millioner kilo med fuglemat årlig og ca. 400 000 nordmenn som fôrer fugler i hagen.

Nå håper Birdlife på en ny rekorddeltakelse.

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen, men har vist jevn tilbakegang i mange år. Den ble registrert på 94 % av foringsplassene i fjor i et antall av 87 039.

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen, men har vist jevn tilbakegang i mange år. Den ble registrert på 94 % av foringsplassene i fjor.

Foto: Frode Falkenberg / BirdLife Norge

– På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og er mer opptatt av de nære ting og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen, sier Morten Ree i Birdlife Norge.

– Den vanligste fuglen av alle vinterfugler å ha i hagen er kjøttmeisen. Den er fortsatt den vanligste men vi ser at det er en jevn tilbakegang på de 15 årene med telling. Når vi startet så var gjennomsnittet på litt over 10 kjøttmeiser per foringsplass, nå er tallet ca. 6,5.