Håper ny plan skal berge ærfuglen: – Internasjonalt problem

Hvert år bidrar mange fugleinteresserte over hele landet i telling av ulike fuglearter.

På oppdrag fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomfører BirdLife Norge, Bodø lokallag, årlig tellingen av overvintrende sjøfugler i Saltfjorden i Nordland.

Årets telling viser en dyster fasit for ærfuglen.

Under toppårene på midten av 1980-tallet ble det observert over 6000 ærfugler i området.

I år ble det kun registrert 646 av samme art.

– Nedgangen i ærfuglbestanden er stor, konstaterer Tor Egil Kvalnes.

Tydelig nedgang

Sammen med tjue andre har han vært med på tellingen i Saltenfjorden, som er en såkalt superlokalitet.

Det betyr at området er en del av miljøovervåkinga NINA har ansvaret for. I disse områdene blir det årlig gjennomført tellinger.

Kvalnes er administrator for superlokaliteten. Han sier de er ganske sikre på hvorfor det blir mindre ærfugl.

– Vi er relativt sikre på at grunnen er dårligere kår ved hekkeplassene til ærfuglen.

En enkeltmåling fra ett enkelt år er ikke grunnlag til å si at bestanden går ned.

Men for Saltenfjorden har nedgangen gått nedover jevnt og trutt siden 1980-tallet.

Det er helt tydelig at det er blitt mye mindre ærfugl i området.

Kvalnes understreker at de også er ganske sikre på at dataene de har samlet inn, er så korrekte som praktisk mulig.

– Tellingene skjer før paringstiden inntreffer. Det er altså den overvintrende bestanden vi teller.

– Internasjonalt problem

Tellingene viser ikke bare tilbakegang for ærfuglen. Havellen har også en kraftig nedgang i området.

Dette er i tråd med nasjonale og internasjonale trender.

Mange av sjøfuglene, også de vanlige artene som gråmåse og fiskemåse, går tilbake over hele nordøstlige Atlanteren.

Men BirdLife Norge har et håp. De venter nå spent på en internasjonal handlingsplan for å berge ærfuglen.

Naturvernrådgiver Martin Eggen sier planen, som ble omtalt av Birdlife.no i fjor, kommer som en konsekvens av den negative utviklingen de siste årene. Den legger blant annet opp til å styrke kontrollen med jaktkvoter.

Også i Norge jobbes det med en handlingsplan for sjøfugl.

– Tilbakegangen av ærfugl, og sjøfugl generelt, er både et nasjonalt og et internasjonalt problem. Det blir færre av dem.

– Det er veldig bra med slike avtaler, men de må følges opp. Det innebærer restriksjoner i menneskelig aktivitet rundt sjøfugler, påpeker han.

Årsaken til tilbakegangen er ifølge Eggen sammensatt.

– Men blant annet handler det om endringer i havet.

Han nevner blant annet at det blir varmere som fører til mindre mat. Nå lages det en internasjonal handlingsplan for å bedre ærfuglens situasjon, ifølge Eggen.

– I Sverige er det påvist at fuglene har mangel på B-vitaminer, forteller han og fortsetter:

– Vi har også økt kjørsel av båt, vannskutere, kajakk og forskjellige ting som påvirker hekkingen. Det er veldig viktig at vi får på plass et godt vern i de mest produktive havområdene der ærfuglen er.

Forsker videre

Over hele landet finnes superlokaliteter som i Saltenfjorden.

Stedene er valgt ut som viktige referanseområder for å få oversikt over hvordan bestandene utvikler seg.

– Tellingene gir også god informasjon om hvor de viktigste overvintringsområdene for sjøfugler er, forteller Kvalnes.

Når tellingen er ferdig sendes tallene til NINA og Norsk Polarinstitutt for videre analyser og forskning.

– Flere plasser langs kysten har vi viktige overvintringsområder for sjøfuglene. Nå begynner vi å få ganske lange tidsserier med god data, legger Martin Eggen til.