Dette er en sjeldenhet – men nå skal nye tiltak redde rovfuglen

Hubro (Bubo bubo) er vår største ugle, og samtidig blant dem som er mest trua i Norge.

For 13 år siden fikk hubroen en egen handlingsplan. Nå nylig kom en ny plan med enda flere tiltak.

Statsforvalteren i Nordland har ansvaret for å følge opp tiltakene som forhåpentligvis skal berge arten.

– Det er et tungt ansvar når man bryr seg om trua natur. Vi prøver å følge opp så godt vi klarer, sier seniorrådgiver og naturforvalter Anne Sofie Bråge Fjeldstad.

– Må skje noe drastisk

Siden artsdatabanken første gang kom med rødlista, i 2006, har hubroen vært på lista.

– Den står i stor fare for å forsvinne fra norsk natur i løpet av noen tiår dersom vi ikke foretar oss noe drastisk.

Derfor er handlingsplanen nå revidert og gjelder for en ny fireårsperiode.

Espen Dahl har et nært forhold til hubroen på Helgelandskysten.

Hubroen på Solværøyene 23 bilder

Noe av årsaken til at hubroen «sliter» er at rovfuglen helt fram til 1971 ble jakta på.

– Den ble jakta på, som mange andre store rovfugler. Det var i gamle dager en holdning om å jakte på de store rovfuglene fordi man mente det kom i konflikt med andre interesser.

I tillegg har det vært en hel del andre arealinngrep som spiser av hubroens territorier, som nye hyttefelt, infrastruktur og turstier, forklarer Bråge Fjeldstad.

– Det gjelder ikke bare hubro- men veldig mange arter i norsk natur. Måten vi bruker arealene våre på er ugunstig for naturmangfoldet.

– Sårbar og sky art

Også i Birdlife Norge er de bekymra for den største ugla vår.

– Situasjonen for hubro er svært alvorlig. I dag beslaglegger mennesker areal som aldri før. Takket være kraftindustri, skogbruk og hyttebygging forsvinner villmarka i et forrykende tempo, sier naturvernrådgiver Martin Eggen.

Hubroens (og byttedyrenes) leveområder blir fragmentert, ifølge Eggen.

– Det passer en sårbar og sky art som hubro dårlig.

Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til mellom 902 og 1362 individer, og den ble da vurdert som i nedgang.

Eggen mener det er håp for hubroen.

– Det er absolutt mulig å få bestanden til å øke igjen dersom vi slutter å ødelegge og nedbygge natur samtidig som vi må restaurer natur, bl.a. våtmarker som kan være viktige jaktområder for hubro.

Ikke inngrep i en radius av en kilometer

For Bråge Fjeldstad er det viktig å fortette å kartlegge og holde et våkent øye med hubroen. Noe de starta med for 13 år siden da den første handlingsplanen kom.

De må hele tida oppdatere seg på hvor ugla har tilhold.

– For da er det lettere å ta hensyn når vi sitter med arealsaker. Da kan offentlige etater ta de hensyn som bør tas. Blant annet så anbefales det at det ikke gjøres inngrep innenfor en kilometer fra der hvor hubroen hekker.

– Hvis vi kjenner til et hekkeområdet, så bør det ikke skje noe aktivitet innen en kilometer der.

Les også Landets største hubro-koloni slipper vindmøller

Naturforvalteren forteller at de snart skal lage ei ny beregning som skal anslå hvor mange individer som finnes.

– Man kommer ikke unna at det er en stor majestetisk fugl. Når du ser eller hører en hubro som sitter og synger, man kan liksom ikke unngå å bli fasinert av det.

– Hva tror du om hubroens framtid?

– Jeg håper at vi klarer å ta mer hensyn i arealbruken, i arealplanlegginga framover, og at vi får gjort noen avbøtende tiltak sånn at hubroen klarer å reetablere seg flere steder og kan komme ut av rødlista. Det er det vi jobber for.