– Det er kroken på døra for den atlantiske villaksen i Noreg.
Det seier foreininga Norske lakseelver om regjeringas forslag om å kommersialisere fisket av pukkellaks for å bli kvitt fisken.
Dei meiner ein kan samanlikne pukkellaks med ein annan innvandra art frå Russland; kongekrabba.
Kongekrabba var nemleg på svartelista.
Først blei han regulert. Så blei det kvote på fiske av krabba.
No er han blitt millionindustri.
– Elvene vil bli ørken
Norske lakseelver representerar 115 norske lakseelver og er en demokratisk organisasjon.
Pål Mugaas, leiar for organisasjonen, seier at ein visste at det kom til å bli ein økologisk katastrofe då kongekrabba kom til Noreg.
Likevel opna ein for kommersiell fangst.
– No er store område på havbotnen ein ørken. Det same kjem pukkellaksen til å gjere. Berre at det blir i elvene våre. Pukkellaksen vil bli den nye kongekrabba.
Det er ingen som er ueinige i at pukkellaksen må vekk.
Spørsmålet er berre kvar ein skal ta han. Mugaas meiner ikkje det bør vere i havet.
Kvifor?
Fordi han meiner det er farleg å opne for ei næring basert på den svartelista fisken.
– I det augeblikket ein opnar for kommersialisering får nokon ein eigeninteresse av at det framleis kjem mykje pukkellaks tilbake til kysten annakvart år.
Han peiker på at viss ein skal bygge opp ein kommersialisering av pukkellaksen er ein avhengig av at han kjem for å yte i elvene i Noreg.
Dette har regjeringa løyva for å stanse spreiing av Pukkellaks
Det er løyvde 25,3 millionar i 2023. Dette er ein auke frå 2022, då det blei løyvde 15 millionar.
Pengane skal i all hovudsak bli brukt til å gjennomføre dei mest effektive utfiskingstiltaka. Innsats i dei hardast ramma områda blir prioritert.
Innkjøp av fiskefeller og løn til bemanning av fellane er dei to største utgiftspostane.
Skal sjå på konsekvensane for sjøfiske
Miljødirektoratet har bestilt ein rapport frå Vitenskvitskapeleg råd for lakseforvaltning.
Rapporten skal gi grunnlag for å vurdere kva som blir konsekvensane for bestandbestandanesefisk dersom dei gjer endringar i regelverket for å auke fangsten av pukkellaks i sjø.
Siktar på utryddingsfiske
Men fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran meiner det er rett å nytte pukkellaksen til mat, i ei verd som treng meir sjømat.
– Før pukkellaksen gyter er han god mat, seier Skjæran.
Likevel peiker han på at dette er del av forvaltninga som skal sikre at pukkellaksen ikkje etablerer seg.
– Det er utryddingsfiske vi tar sikte på. Dette er ein art som vi ikkje ønsker skal etablere seg og gjere ein trussel i Noreg.
Mugaas i Norske lakseelver er ikkje ueinig i at pukkellaks er ein god matfisk.
Men det synest han ikkje er god nok grunn for ein slik endring i politikken.
– Då kjem pukkellaksen til å overta, og då mister vi kontrollen på overvinningsstrategien som tillegg Klima- og miljødepartementet.
Difor meiner han det beste er å satse på fellefangst i nærleiken til elvemunningane.
– Som å tru på julenissen
Men det er ikkje alle organisasjonar som jobbar for dei norske elvene som er ueinige i at pukkellaksen bør bli fiska i sjøen.
– Det synest vi absolutt er ein god idé.
Det seier Atle Frøysland, dagleg leiar for stiftinga Anadrom, ei stifting for å gi råd til elveeigarar.
– Eg vil sjå på dei faktiske realitetane. Det er umogleg å stoppe pukkellaksen i 270 Nordland vassdrag. Det er ein måte å gjere det på; å ta han i havet.
I Noreg er det snakk om 1.275 vassdrag med vill laksefisk.
Fleire norske elver har blitt videoovervaka og Anadorm jobbar med å sette ut anlegg i elvar som sorterar ut pukkellaksen automatisk.
Men det vil ta nokre år før dette er på plass i alle norske elvar.
– Vi må gjere begge deler. Det å tru at ein kan ordne dette berre i elvene er som å tru i på julenissen.
Han synest ikkje det er noko problem at fiskarane tener på den pukkellaksen i kommersielt fiske.
– Det er kjempeflott at fiskarane kan tene pengar på det. Eg meiner vi må støtte opp det regjeringa tar til orde for.
– Treng meir forsking
Seksjonsleiar i miljøvernavdelinga hos Statsforvalteren i Nordland, Tore Vatne, er med i den nasjonale gruppa for tiltak mot pukkellaks.
Han seier at det frå eit fagleg synspunkt er viktig å få avklart om det er mogeleg å få til ein effektiv oppfisking av pukkellaks også i sjøen.
– Men det må skje utan at det går hardt ut over sårbare bestandar av laks, sjøaure og sjørøye.
Difor meiner han det trengst meir forsking på kva økologiske effektar pukkellaks har i vassdraga. I tillegg til effekten av ulike tiltak for oppfisking.
Norske Sjølaksefiskarar
Men Knut Haugen, nestleiar i Norske Sjøfiskarar meiner fiskarane allereie har god oversikt over kva som må bli gjort.
– Kilenota er den mest skånsame reiskapen for fiske av laks. Tilnærma hundre prosent av fanga villaks kan i prinsippet bli sett ut i sjøen utan følgeskade som stress eller krokskadar, seier han.
Han meiner det betyr at atlantisk laks fanga i nota kan bli sat ut igjen. Då trur han skadane på villaksen vil vere minimal og tilnærma utan betydning.
Haugen seier at sjøfiskarane er klare til å gjere ein innsats på området. Men dei treng ein avklaring snarast etter nyttår.
Særleg på kva reiskap ein skal bruke til å fange pukkellaksen.
– Det er sjølvsagt eit kontrollomsyn å ta, men vi trur det blir varetatt viss ein avgrensar fisket til dei som er registrerte sjøfiskarar, seier han.
– Kva tenkjer du om bekymringa om å kommersialisere pukkellaksen?
– Vi trur den er noko konstruert. Fisken opptrer berre anna kvart år. Er prisen bra nok vil nok dei fleste fiske så mykje som mogleg.