Frykter havfarmen blir en gigantkilde til naturskadelig utslipp

Nordlaks mener dette blir en ny epoke for norsk oppdrett. Men Naturvernforbundet tror den vil føre med seg enorme luseproblemer, sykdommer, forurensning og høy risiko for rømning.

Havfarmen har reist fra Kina og kommer til Nord-Norge i juni.

Lokaliteten utenfor Hadsel har en Radius på 450 meter. Havfarmen skal ligge fortøyd på svai, sånn at den vil ligge med baugen til enhver tid med retningen til strøm og vind.

Foto: YCRO/Boskalis/Nordlaks

Med en prislapp på over én milliard kroner, skal den 385 meter lange konstruksjonen huse opptil 10.000 tonn laks.

Med forrige ukes kilospris på 59,17 kroner, vil den kunne holde på laks til en verdi over 591 millioner kroner.

Men ikke alle jubler.

Mens regjeringen har omtalt innovasjonen som spennende, har fiskarlaget i Nordland vært kritisk. Det samme har Naturvernforbundet.

Nå håper de at slike konstruksjoner ikke blir den nye normalen for fiskeoppdrett i Norge.

Naturvernforbundet tror dette kan gi store mengder naturskadelige utslipp fra oppdrettsnæringa.

– Det er en høy konsentrasjon av oppdrettslaks. Dette vil høyst sannsynlig vil føre til enorme luseproblemer, spredning av infeksjoner og sykdommer. Overgjødsling og rømningsrisiko er også veldig høy.

Det sier fagrådgiver i Naturvernforbundet, Ingvild Fonn Asmervik.

– En havfarm som ligger i fjæra

Bjørn Økern i Naturvernforbundet

Styreleder Bjørn Økern i Naturvernforbundet i Nordland tror havfarmen fra Nordlaks vil forsterke problemene med lakselus.

Foto: Frank Nygård / NRK

Når havfarmen er på plass i sommer, vil den svære konstruksjonen bli synlig fra skjærgården i Hadsel, ifølge styreleder Bjørn Økern i Naturvernforbundet.

– Den blir en «fjæremære», og ikke en «havmære». Lokaliteten skal ikke ligge i havet, men i utløpet av Hadselfjorden. Den kommer til å ta forferdelig mye plass og vil doble problemene oppdrettsnæringa allerede har.

Havfarmen er på sikt ment brukt på eksponerte lokaliteter, men lokalitet Ytre Hadseløya er ikke entydig forskjellig fra tradisjonelle lokaliteter. Plasseringen er eksponert og har sterk strøm, noe som er en fordel med tanke på spredning av organisk materiale. Dybdeforholdene må derimot anses som normale i akvakultursammenheng, skriver Fylkesmannen i utslippstillatelsen som ble datert 29. april i 2019.

Kommunikasjonssjef Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks avviser kritikken.

Han sier teknologien vil kunne bidra til å løse arealutfordringene til oppdretterne. Det vil også gjøre havbruk mulig i mer utsatte havområder.

Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks.

Kommunikasjonssjef Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks mener havfarmen kan løse mange problemer for havbruksnæringen.

Foto: Pressefoto

– Havfarmen åpner for oppdrett i et nytt og mer eksponert område unna eksisterende anlegg. Vi må ta hensyn til mange nye former for belastning som havfarmen kan bli utsatt for. Vi må gjøre det på en sikker måte, forklarer Martinussen.

Tillatelsen Nordlaks har fått fra Fylkesmannen i Nordland sier at de kan ha opptil 10.000 tonn fisk på lokaliteten.

Det er over tre ganger mer enn det som er regnet som maksimalt tillatt ellers.

Fylkesmannen har i utgangspunktet en streng praksis om å maksimalt innvilge 3120 tonn biomasse på nye lokaliteter.

Nordlaks er innvilget utviklingstillatelser for å realisere Havfarmen på Ytre Hadseløya med bakgrunn i at konseptet kan bidra til å løse arealutfordringer i næringen.

Fylkesmannen i Nordland / Innvilget utslippstillatelse

Vil ha lukkede anlegg

Økern i Naturvernforbundet kaller havfarmen for gigantonomi. Han tror det blir vanskelig å få kontroll på lakselus og sykdom.

– Det er bare én vei å gå og det er lukkede anlegg, sier Økern.

Nordlaks er enige i at det er nødvendig med teknologiutvikling i næringa. Men de sier at lukkede anlegg slik Naturvernforbundet foreslår ikke er løsninga.

– Jeg tror dette og lignende prosjekter er begynnelsen på økt variasjon i hvordan vi driver oppdrett i Norge, sier Martinussen.

– Når havfarmen kommer frem, begynner jobben med å vise at vår løsning både er økonomisk levedyktig. Slik kan vi bidra til å løse havbruksnæringas utfordringer.

Ny teknologi skal åpne nye arealer

Havfarm I

Havfarmen har en prislapp på 1 milliard kroner.

Foto: Nordlaks

Prosjektet til Nordlaks blir realisert gjennom en såkalt «utviklingstillatelse».

Det er en midlertidig ordning med særtillatelser. De kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og investeringer.

Ifølge Fiskeridirektoratet står akvakulturnæringen ovenfor flere utfordringer. Arealbruk og miljø er noen av dem. De mener dette prosjektet løser noe av dette, og derfor har de gitt særtillatelse.

– Våre planer omfatter også Norges største smoltanlegg på land. Vi bygger nye brønnbåter med det siste av avlusingsteknologi. Havfarmen gir også rom for bedre bruk og brakklegging av tradisjonelle lokaliteter, sier Martinussen i Nordlaks.

De mener at alt dette både kan gi miljømessige resultater, god fiskevelferd og bidra til sysselsetting og verdiskaping.

Beslaglegger fiskeriområder

Nordland Fylkes Fiskerilag har i flere runder tidligere protestert mot at de skulle få lov til å legge anlegget der.

Men de har ikke blitt hørt.

Ifølge Fiskerilaget tok Nordlaks kontakt med lokale fiskere i Hadsel i begynnelsen av prosjektet. De hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å plassere oppdrettsanlegget utenfor Hadsel.

– Da vi ble koblet på viste det seg at dette området har blitt brukt av en god del fiskere fra Vågan. Generelt beslaglegger oppdrettsnæringa mange områder som går ut over fiskerne.

Det sier daglig leder i Nordland Fylkes Fiskerilag, Steinar Jonassen.

Steinar Jonassen i Nordland Fylkes Fiskarlag.

Steinar Jonassen i Nordland Fylkes Fiskarlag.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK