Hopp til innhold

Alle de døde hvalene har en fellesnevner: De har vært på samme sted til samme tid

Avansert simulering utviklet av Meteorologisk institutt avslører hvalenes ferd bakover i tid.

Området hvor hvalene skal ha oppholdt seg samtidig i midten av mars.

Området i den røde ringen er der hvalene skal ha oppholdt seg samtidig i midten av mars.

Foto: Meteorologisk Institutt

Siden 28. mars har et stort antall døde hvaler drevet i land i Nord-Norge.

Det nøyaktige tallet er uklart, men det skal være 15 hvaler av forskjellige arter som har strandet fra Vega på Helgeland i sør til Rebbenesøy i Troms i nord.

Forskerne vet ikke hva som har skjedd, og store mengder informasjon har gått tapt fordi det ikke finnes nasjonale retningslinjer for innsamling av data.

Seismikk har vært foreslått som en av årsakene til strandingene.

Men det har mest sannsynlig ikke vært tilfelle denne gangen.

Det var Fiskeribladet som først omtalte saken.

Første gang i Norge

Nå har nemlig Meteorologisk institutt (MET) laget en simulering på oppdrag fra Fiskeribladet som viser hvor hvalene mest sannsynlig har kommet fra.

Beregningene viser at de fleste hvalene kan ha vært i samme havområde rett vest for Lofoten i midten av mars mens de trolig ennå var i live.

Området hvor hvalene skal ha oppholdt seg samtidig i midten av mars.

I dette området har flere av hvalene oppholdt seg i midten av mars.

Foto: Meteorologisk Institutt

– Vi fikk en liste med posisjoner og datoer hvor de døde hvalene ble funnet. Så har vi regnet oss femti dager bakover i tid for å finne ut hvor hvalene kom fra, sier seniorforsker ved Meteorologisk institutt, Knut-Frode Dagestad til NRK.

Dette kalles drivbanesimulering. De har brukt havmodeller og atmosfæremodeller (vind) og antar at hvalene driver med havstrømmene pluss én prosent av vinden.

Seniorforskar ved met.inst. Knut-Frode Dagestad

Seniorforsker ved Meteorologisk institutt, Knut-Frode Dagestad, har sammen med kolleger beregnet seg frem til hvor hvalene kom fra.

Foto: Christiane Eichner

Det er første gangen en slik simulering er gjort med hvaler i Norge, så vidt Dagestad vet.

Nå er spørsmålet: Hva skjedde i havet vest for Moskenes i Lofoten i midten av mars?

Det forblir et mysterium.

Forsker: – Tror dessverre aldri vi får vite svaret

Norwegian Orca Survey (NOS) er en av flere aktører som forsker på hvaler.

– Det var en god idé å finne ut av hvor hvalene kom fra. Det er viktig informasjon. Men for å være ærlig, så hjelper det nok ikke oss så mye i å finne dødsårsaken til hvalene, sier Eve Jourdain.

Eve Jourdain

Grunnlegger av NGO-en Norwegian Orca Survey, Eve Jourdain.

Foto: Norwegian Orca Survey

Hun er stifter av den veldedige organisasjonen som hovedsakelig forsker på spekkhoggere. Men nå har de fått hendene fulle av strandede hvaler.

Det som trengs for å finne ut av dødsårsaken, er full obduksjon av hvalene rett etter at de har strandet.

– Dette har ikke skjedd. Vi er en liten organisasjon, og nå har vi har løpt frem og tilbake i Nord-Norge. Det har vært utmattende. Dette beviser at det er et stort behov for offentlige rutiner og bedre organisering, sier hun.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen har bedt Havforskningsinstituttet se på saken.

Men å finne ut av hva som er fellesnevneren for alle hvalene, er ikke uten betydning.

– Hvis noen finner ut hva som skjedde i dette området på denne tiden, vil vi kanskje forstå mer, sier hun.

Hun ber alle som ser døde hvaler melde ifra til Norwegian Orca Survey på Facebook eller ved å sende en e-post.

Kystvakta tar prøver av en strandet knølhval og sender dem til forskning. De sleper så hvalen ut på havet igjen.

Kystvakta tar prøver av en strandet knølhval og sender dem til forskning. De sleper så hvalen ut på havet igjen.

Foto: Kystvakten

Flere mulige dødsårsaker

Norwegian Sperm Whale Research Project er en annen frivillig organisasjon som forsker på hval. De skriver til NRK at det er utrolig krevende å komme frem til dødsårsaken.

De har flere teorier om hva som har skjedd med hvalene, men har ikke konkludert med noe ennå.

De samarbeider med NOS og sender vevsprøver til Universitetet i Oslo for analyse, men det tar tid å få svar.

Omtrentlige funn

– Husk at dette er veldig omtrentlige funn. Det er snakk om et område på omtrent 100 kilometer hvor hvalene skal ha vært samlet, sier seniorforsker Dagestad i MET.

For å kompensere for usikkerhet, er det i simuleringen lagt inn 100 mulige avvik for hver hval.

Disse simuleringene brukes ofte av MET for å spore opp oljesøl eller forsvunne båter.

– Basert på erfaring antar vi at hvalene driver som en livløs bason i vannet og dermed tas av hovedsakelig havstrømmer, men også vind, sier Dagestad.

Strandet hval i Hadsel 22. april 2020.

Strandet knølhval i Hadsel 22. april. De døde hvalene fraktes først og fremst med havstrømmene, men siden de flyter, spiller vinden en liten rolle.

Foto: Kolbjørn Hoseth Larsen

Skal ikke ha vært seismikkskyting

Etter det Fiskeribladet erfarer, etter å ha snakket med oljeselskaper, boreriggselskaper og Oljedirektoratet, skal det ikke ha vært noen seismisk aktivitet langs kysten av Nord-Norge i denne perioden.

Det samme bekreftes av data bladet har hentet fra Barentswatch og seismiske stasjoner på land.