Sjøpattedyr kan miste hørselen av menneskeskapt støy i havet

De siste 30–40 årene har støynivået i havet økt på grunn av mer menneskelig aktivitet.

Støyen kommer fra båter og skip, seismiske undersøkelser etter olje og gass, militære sonarer og eksplosjoner.

Forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Havforskningsinstituttet har sett på hvordan både fisk, hvaler og seler påvirkes av støy i havet.

– Lyd er det viktigste verktøyet for fisk og sjøpattedyr. De bruker lyd til å finne mat og kommunisere med hverandre, sier Petter Kvadsheim fra FFI.

Det er han som har ledet arbeidet. Han er ekspert på bioakustikk, det vil si hvordan dyr lager og utnytter lyd.

I verste fall strander hvalen

Kraftig lyd under vann kan gjøre direkte skade på sjøpattedyr, ifølge rapporten. I verste fall kan de miste hørselen hvis lydkilden er nær nok.

Les rapporten her.

Det er særlig arter som hører høyfrekvent lyd som er spesielt sårbare for hørselsskader. Som for eksempel niser, delfiner og nebbhvaler.

– Dyrene kan også endre atferd. Noen er veldig sensitive og reagerer på lang avstand og flytter seg langt når de blir utsatt støy. Andre arter nærmest ignorerer lyden, og tar fort opp igjen normal atferd, forklarer Kvadsheim.

– Hva er det verste som kan skje?

– Dyrene kan bli skremt fra områdene sine. I verste fall kan truede arter som nebbhval forlate sine nyfødte kalver. De kan og bli redde og strande på land, sier forskeren.

Kvadsheim har fått med seg at flere hvaler har strandet i Nordland og Troms de siste ukene.

– Det finnes godt dokumenterte hendelser der militære sonarer har ført til stranding av hval. Det er ikke rart at flere tenker at dette skjer på grunn av menneskelig aktivitet som dyrene reagerer på. I dette tilfellet vet vi foreløpig ikke noe om årsakssammenhengene.

Menneskeskapt støy

De sterkeste kildene til støy i havet kommer fra militære sonarer, seismikkskyting og sprengninger.

Sonarer brukes blant annet av Forsvaret for å finne undervannsbåter og miner.

– Det sendes ut en kraftig lydinnpuls som forplanter seg gjennom vann. Når den treffer noe reflekteres lyden tilbake. Slik fanger man ekkoet for å lage bilder av det man er på jakt etter, forklarer Kvadsheim.

Rapporten påpeker at det er forsket mest på effekten sonarer har på sjøpattedyr, men mindre på seismikk.

Hvordan seismiske undersøkelser etter olje og gass påvirker livet i havet, er et sentralt spørsmål når Stortinget skal definere iskanten i Barentshavet.

Fredag la regjeringen frem en ny forvaltningsplan, der de justerte grensen for hvor langt nord man lan lete etter, og utvinne olje og gass i fremtiden.

– Trenger mer forskning

FFI gjør hele tiden nye undersøkelser av hvordan lyd påvirker sjøpattedyr.

Fremover mener forskerne at det trengs en helhetlig forvaltning av alle typer av havstøy - og mer forskning.

– Det er viktig at det skjer raskt. Vi må forvente at støy i Barentshavet og Arktis øker i årene fremover. Dette er et område med arter vi vet er sårbare for støy, i tillegg er mange av artene truede.

Ifølge FFI har EU-landene og USA kommet langt med slike tiltak, mens norske myndigheter mangler en helhetlig plan for hvordan støyforurensningen skal reguleres.

– Rapporten vår er det første steget i en lang prosess. Jeg håper at den er et viktig innspill til instansene som har ansvar for støyforurensing i havet, sier Petter Kvadsheim.

• Les også: Ingen plan for døde hvaler: – Viktig kunnskap går tapt

– Tas ikke hensyn

Marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre mener også at reglene for støy i havet ikke er gode nok.

– I dagens regelverk for seismikkskyting er ikke påvirkning på hval og andre sjøpattedyr noe som tas hensyn til. Dette ble også sterkt kritisert av Riksrevisjonen, sier Myhre.

I fjor la Riksrevisjonen frem en rapport om myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved oljeindustri i nordområdene.

I oppsummeringen av hovedfunnene skrev de:

«Kunnskapen om hvordan støy fra seismikk påvirker sjøpattedyr, er mangelfull og myndighetenes råd omfatter ikke sjøpattedyr.»

Riksrevisjonen anbefalte også at Olje- og energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider om å gjøre noe med det.

Det har ikke lyktes NRK å få en kommentar fra departementene til denne saken.

Myhre mener også det er særdeles viktig at kunnskap om hvordan menneskeskapt støy påvirker sjøpattedyr, blir tatt hensyn til når Stortinget skal definere iskanten.

– Seismikkaktiviteten kan negativt skade dyrene som bor her. Det er en helt annen tetthet av hval i nordområdene i forhold til der Norge har drevet mye olje- og gassaktivitet, altså i Nordsjøen.

– Skal bruke rapporten

I Miljødirektoratet synes seksjonsleder Cecilie Kristiansen at det er positivt med forskning som bidrar til økt forståelse av påvirkningen støy i havet kan utgjøre.

– Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å kunne vurdere eventuelle reguleringer. Vi vil bruke den nye rapporten i vårt videre arbeid. Behovet for en helhetlig plan er foreløpig ikke vurdert, sier Kristiansen.

Hun er leder for havforvaltning og marine næringer.