Lektorstudenter ved Nord universitet i Bodø sjokkert over hvor lite pensum elever har om Nord-Norge

Hopp til innhold

– Jeg trodde Tromsø og Bodø var naboer, og visste egentlig ingen ting. Jeg levde i en søring-boble, ler Glorud Sveen når NRK møter han på Nord Universitet i Bodø.

22-åringen overrasket vennene med å flytte fra Hamar til Bodø for to år siden for å ta lektorutdanning. Selv var han ikke helt sikker på hva han hadde i vente.

– Da jeg fant ut at Bodø var min studieplass ble jeg litt shaky, men da jeg kom hit fikk et helt annet inntrykk. Det er jo mye mer sivilisert og større i Bodø enn i Hamar, sier han.

Medstudent Maria Adele Vedal fra Fauske drøyt fem mil øst for Bodø sier hun på videregående skole merket hvordan lærerne la til momenter som ikke sto i bøkene.

– Den nordnorske historien er veldig underrepresentert i pensum. Jeg synes ikke det er helt bra. Folk vet altfor lite om Nord-Norge. Det er en viktig del av landet. Både ressursmessig og ellers. Vi er her vi og, hvorfor ikke ta oss med i historien.

Fikk aha-opplevelse i praksis

Det Glorud Sveen visste om Nord-Norge fra før, var at Lofoten hadde flott natur. Ut over det var kunnskapen om landsdelen som utgjør en drøy tredjedel av Norges landareal begrenset.

Men da han gikk ut i praksis som lektorstudent på skoler i nord fanget han opp nye og for ham hittil ukjente sider av norsk historie.

– Det er kastet lite lys over historien til Nord-Norge, og spesielt andre verdenskrig i pensum. Det var fokus på «Blücher», Oslo-området og London-regjeringen.

22-åringen syntes i dag det er rart at han ikke fikk lære mer om nordnorsk historie og det moderne Nord-Norge som elev i grunnskolen og på videregående.

– Man får inntrykk av at det er har skjedd lite i Nord-Norge, og at det ikke er noen historie, forklarer han.

Får støtte fra pensumforfatter

Harald Skjønsberg har skrevet flere bøker i historie rettet mot elever i ungdomsskolen, utgitt av Gyldendal. Til daglig er han rektor ved Solvang ungdomsskole i Asker.

– Når jeg skriver er jeg veldig opptatt å ta med hele landet. Det er også av kommersielle hensyn, sånn at bøkene blir brukt og lest, sier han til NRK.

Problemet er imidlertid ikke hva som står i bøkene, men hvilke forutsetninger som er lagt for undervisningen, mener han.

– Læremålene for samfunnsfagene er nå så lite konkrete og så diffuse at det blir veldig mye opp til hver enkelt skole og lærer hva de skal lære elevene.

Han er bekymra over at skoler og lærere har så stor frihet til å bestemme hvilken tematikk som skal gjelde.

Han mener læreplanene burde vært mer konkrete på hva elevene burde lære, men at dette er vanskelig å gjøre noe med. Læreplanen ble nemlig nettopp vedtatt.

– Jeg tror det er helt riktig at elever i sør ikke kan så mye om Nord-Norge. Det er også en tendens til økende polarisering mellom by, land og ulike distrikter. Når man lærer så pass lite om hverandre som man gjør, vil det kunne bli forsterket, tror Skjønsberg.

– Etterlyste mer nordområdekunnskap i 2011

I november la regjeringen fram sin nye nordområdemelding. Der presenterer den regjeringens politikk for Nord-Norge og havområdene i nord for de kommende årene.

Som tidligere understreket regjeringen at nordområdene er landets viktigste strategiske ansvarsområde. Men noe vesentlig mangler.

Det mener professor Frode Mellemvik ved Handelshøgskolen i Bodø Nord Universitet. Han etterlyste mer fokus på det moderne Nord-Norge i skolen allerede da han ledet nordområdeutvalget i 2011.

– Konklusjonen da var at kunnskap om landsdelen må inn i læreplanene i grunn- og videregående skole.

– Ble du ikke hørt?

– Jeg oppleverer at det er stadig flere som ser det og hører det nå. For ti år siden var ikke så mange opptatt av at det er viktig å få formidlet bildet av det nye Nord-Norge.

Han sier at nordområdene alltid har vært viktige for Norge sin utvikling. Han drar fram Lofotfisket som eksempel.

Les også: Fordømte nordlendinger. Og søringer. Og bergensere.

Skolen fikk nye læreplaner høsten 2020, som beskriver målene for hvilken kompetanse elevene skal ha etter avsluttet opplæring på ulike trinn.

Avdelingsdirektør Hedda Huse i Utdanningsdirektoratet sier til NRK at læreplanene er overordnet, og ikke beskriver alt elevene skal jobbe med.

– Det er for eksempel ingen landsdeler som er spesifikt nevnt i læreplanene for samfunnsfag. Det er opp til skolene og lærerne å planlegge opplæringen.

Dette gir lærere og skoler rom til å tilpasse opplæringen til sine elever. Det innebærer også at elever på ulike skoler ikke alltid vil lære det samme i alle fag.

Utdanningsdirektoratet viser til disse to eksemplene fra kompetansemålene i samfunnsfag og geografi:

finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og diskutere hvordan samfunnet kunne ha blitt dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes.
drøfte ulike interesser knyttet til ressurs- og arealbruk i Norge, Sápmi/Sábme/sáepmie og nordområdene.

Vil bryte ned stereotypien

Edward Glorud Sveen tror rett og slett mange vil få det bedre, om folk som bor i Norge kjenner landet sitt bedre.

– Ved at man har mer kunnskap om hele Norge som helhet i pensum, tror jeg at vi ville dempet skillet mellom nordlendinger og søringer som man opplever i dag.

– Jeg føler at det er et kunstig skille. Det er jo stort sett dialekta som skiller dem, mener Sveen.