Hopp til innhold

Laveste fødselstall i moderne tid – vil ha flere søringer til nord

Aldri har det blitt født så få barn i Finnmark som i fjor. Nå skal forskerne prøve å finne ut av hva søringene egentlig vet om den myteomspunne landsdelen i nord for å få flere til å bosette seg der.

Nordlys

Kan det å lære mer om nordområdene være med på å sikre befolkningsvekst i nord? Det skal forskere finne ut av.

Foto: Knut-Sverre Horn

– Det siste året ser vi at det har blitt færre og færre, og at fødselstallene er veldig svake, sier Frode Mellemvik, direktør for Nordområdesenteret.

I fjor var det kun 615 fødsler i regionen. Det er 28 færre enn året før, og det laveste som er registrert i nyere tid.

Den trenden vil de nå snu. Gjennom å kartlegge hva søringer kan om Nord-Norge.

I en spørreundersøkelse spør de om hva folk i aldersgruppa 20–40 år fra Trøndelag og sørover i Norge vet om både utdanning og jobbmuligheter i nord.

– Det er tre hovedting vi har vært ute etter. Det er hva vet man om landsdelen, hva vet man om næringslivet og hva vet man om utdanningsmulighetene, sier Mellemvik.

– Jeg har familie i Straumen i Sørfold, så jeg kjenner jo til Nord-Norge fra før. Jeg forventet det samme i Finnmark, bare enda mørkere og kaldere, sier Marie Ringsaker, som er født og oppvokst i Oslo.

Marie Andrea Ringsaker

– Jeg føler ikke det blir snakka like mye om midnattssola som mørket, sier Marie Ringsaker.

Foto: Privat

For fem år siden ble hun introdusert for Finnmark gjennom ei venninne. Da hun var ferdigutdannet musikalartist, tok hun selv skrittet og flyttet nordover. Nærmere bestemt til Alta.

Det er flere som henne Nordområdesenteret ved Nord universitet vil ha.

Frode Mellemvik

Frode Mellemvik i Nordområdesenteret sier det vil bety mye for den nordligste landsdelen dersom flere i aldersgruppen 20–40 år ønsker å flytte og bosette seg der.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Nordnorske stereotypier

Tørrfisk, bannskap, mørketid og dårlig vær. Dette er vanlige stereotypier om Nord-Norge. I spørreundersøkelsen vil Mellemvik og kollegaene vite hvilke oppfatninger søringer har av landsdelen.

Mellemvik forteller at de har fått noen svar som underbygger at det finnes gitte stereotypier om landsdelen, blant annet at det er mye dårlig vær. Skittvær.

– Vi kan jo bekrefte at vi har dårlig vær. Men det skal jo ikke så mye til, for det er jo bare å se på værmeldinga, sier Mellemvik.

Men så langt har forskningen har også overrasket Mellemvik.

– Det viktigste er at oppfatninga av Nord-Norge er mye mer positiv enn man skulle tro. Det var kanskje ikke helt som man kanskje forventa.

Årsaken tror han kan være at mange flere reiste på norgesferie etter at koronaviruset kom til Norge.

– Mange har reist til Nord-Norge. Det betyr at mange har fått en opplevelse av det moderne Nord-Norge.

Uvær i Finnmark

Nord-Norge forbindes ofte med mye og dårlig vær, stengte veier og mørketid.

Foto: Allan Klo / NRK

– Et eventyr

Og det var nettopp gjennom flere reiser til Nord-Norge at Marie Ringsaker ble overbevist. Selv om det skulle hele fem år til, er hun glad hun i 2020 endelig valgte å flytte til Finnmark.

Etter å ha fått flere jobber innenfor kulturlivet i Alta, var hun solgt. På bare ett år har Ringsaker fått gjort mer enn hun kanskje ville fått muligheten til i Oslo.

– Det er ikke like mange som reiser opp hit for å jobbe etter endt studie, så det er litt færre om benet.

– Jeg ble bare kasta inn i jobb her og der.

Og på spørsmålet om hun vil anbefale flere å gjøre det samme, er svaret:

– Ja, absolutt!

– For meg har det vært et eventyr, og jeg har bestemt meg for å bli til neste sommer fordi jeg trives så godt. Kanskje lenger. Det blir det helt sikkert lenger, avslutter Ringsaker.