– Somme gongar anar me ikkje kva som feilar pasienten, seier Hans Erling Simonsen, overlege ved Nordlandssjukehuset.
To legar ved Nordlandssjukehuset sende i februar bekymringsmelding til Helsetilsynet. Dei får førespurnadar og pasientar som har fått brei antibiotikabehandling i kommunane, utan at kommunehelsetenesta har sikra dyrkingsprøvar av pasientane.
Dette gjer til at sjukehuset ikkje greier å dyrke fram bakteriar for å vite kva infeksjon som plager dei sjuke.
I verste fall kan dette føre til både mindre effektiv antibiotika og at pasientar får dårleg tilpassa behandling.
– Uforsiktig bruk av breispektera intravenøs antibiotikabehandling kan òg føre til meir resistente bakteriar. Det me verkeleg er redd for, er at dei sterkaste medisinane skal verte nyttelause, seier Simonsen.
Manglar kompetanse
Samhandlingsreformen, som kom i 2012, påla alle kommunar å ha kommunale akutte døgnplassar (KAD) frå 2016. Desse plassane gjev kommunar moglegheit til å behandle mindre alvorlege sjukdomar for å senke talet på innleggingar. Dei har også lov til å gje antibiotika intravenøst, og det er dette som uroar legane.
– Etter at dette vart innført, ser me at det kjem fleire pasientar til sjukehuset som har blitt behandla med breispektera antibiotika, seier Simonsen.
Legane ynskjer at kommunalhelsetenesta skal vere i stand til å ta relevante prøvar, mellom anna blodkultur. Desse kan dyrkast ved eit mikrobiologisk laboratorium, slik at sjukehuset kan finne ut kva bakteriar som er årsaka til sjukdomen. Då kan dei gje målretta og god behandling.
– Det er viktig at me får desse prøvane, slik at me faktisk veit kva me behandlar, seier Sandra Åsheim, overlege ved Nordlandssjukehuset.
For å ta dyrkingsprøvar, treng ein utstyr for å ta prøvar av blodkultur, kompetanse og moglegheit til å frakte prøvane raskt til sjukehuset.
Eit stort ansvar
– Vert det krevja behandling med det same, må ein starte med breispektra antibiotika, for då kan det stå om å redde liv, seier Morten Lindbæk, leiar for Antibiotikasenteret og professor i ålmennmedisin.
Antibiotikasenteret for primærmedisin er eit nasjonalt kompetansesenter som fremjar avgrensa bruk av medisinen for å bremse antibiotikaresistens.
Lindbæk meiner kommunen bør ha moglegheit til å bruke den kraftige antibiotikaen, men at dei bør få kompetanse, oppfylging og retningslinjer.
– Me føl retningslinjene
– Bodø kommune føl dei retningslinjene me har fått, seier Anne-Mari Haugen (Ap), leiar i Helsekomiteen i Bodø kommune.
Ho sit inne på eit lite rom ved Sølvsuper helsesenter i Bodø, som er ein av dei seks KAD-plassane kommunen driv ved sjukeheimen. Kravet om å ha slike døgnplassar kom i 2016, men Sølvsuper har drifta KAD sidan 2013.
– Me tykkjer det er flott at dei set fokus på Samhandlingsreforma og ber om avklaringar på ansvarsfordelingar. Dette er noko me ser fram mot å diskutere vidare, seier Haugen.
– Korleis kjem de til å gå vidare med denne saka?
– Det er naturleg at me tek dette opp i Helsekomiteen, og me ventar på vidare behandling av saka, og gjer innspel om me vert spurt om det, seier Haugen.
Det er no Helsetilsynet som skal vurdere saka og eventuelt ta dette vidare til Helsedirektoratet.
NRK har diverre ikkje lukkast i å nå Helsetilsynet.