– Å ha hendene i jorden har en positiv effekt på den mentale helsen

– Dette er som en vitamininnsprøytning. Det er masse fine folk som er her, sier Thomas Rasch.

Midt på Rønvikjordene i Bodø kommune sitter han på huk i urtehagen og sår persille.

Rasch er styreleder i Bodø Andelslandbruk, og har de siste åtte sesongene hatt andel på Vågønes i Bodø.

– Du får bedre livskvalitet. Det kan jeg skrive under på.

Men kan man virkelig bli lykkelig av å dyrke grønnsaker?

En ny undersøkelse fra norske andelslandbruk, viser at medlemmene opplever økt livskvalitet og bedre fysisk og psykisk helse.

– Jeg vet akkurat hva jeg høster, hvordan de er behandlet og hva de er behandlet med. Eller hva de ikke er behandlet med, for å si det sånn, sier Rasch.

Økt livskvalitet

I undersøkelsen fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), kommer det fram at nesten 80 prosent av de som er medlemmer i andelslandbruk opplever økt livskvalitet.

Her kan du lese hele rapporten Grønnsaker i fellesskap.

– Jeg ble overrasket over hvor mange som oppga at de hadde fått økt livskvalitet. At så mange skrev at de fikk bedre mental helse, synes jeg var veldig overraskende.

Det sier NIBIO-forsker Anne Birgitte Milford som de siste årene har forsket på andelslandbruk.

Milford tror den økte livskvaliteten kommer av mer enn bare deilige grønnsaker og trekker fram:

– Flere studier viser at det å ha hendene i jorden har en positiv effekt på den mentale helsen. Men det kan også ha med fellesskapet å gjøre, at man dyrker sammen med andre og har et sted å gå til.

Bondebønner og squashkake

Rapporten Milford har utarbeidet, viser også at andelshavere spiser grønnsaker mye oftere enn resten av befolkningen.

– Det er masse som jeg ikke brukte før jeg begynte her. Bondebønner var for eksempel ikke noe vi hadde i vår kost. Men det er jo kjempegodt, sier Rasch.

Han er ikke i tvil om at han spiser flere typer grønnsaker etter at han begynte som andelshaver.

Rasch forteller at de høster omtrent 10 tonn grønnsaker hvert år.

Og grønnsakene går med til å lage både det ene og det andre:

– Jeg laget squashkake til sesongåpningen. Og jeg tror ikke det var noen som merket at det var grønnsaker i den.

Det sier Randi Olsen. Hun har også andel på Vågønes, og bruker mange timer i åkeren i løpet av sesongen.

Og det hun liker aller best med å være medlem er at hun kan dyrke og høste sin egen mat

– Den er ingenting som slår det å sykle hit en varm augustkveld og laste på sykkelen full av grønnsaker rett fra jorda her. Det er en sann glede som jeg unner alle å oppleve.

– Det er veldig herlig. Masse arbeid og en enorm glede av å spise maten man selv har dyrket. Man får en helt annen respekt for maten.

Ønsker anerkjennelse

Bodø Andelslandbruk er ikke avhengig av tilskudd. Likevel mener de at tilskudd ville gjort det enklere å både videreutvikle og inkludere flere til konseptet sitt.

– Tilskudd hadde gjort at vi kunne gjort mer, kjørt kurs – alt fra dyrking til matlaging til næringsinnhold. Bare det at vi kunne fått gratis vann fra kommunene i stedet for at vi må betale, eller leid åkeren og boden gratis. Dette er jo folkehelse i praksis, sier Thomas Rasch.

Forsker, Anna Birgitte Milford ønsker at driftsformen skal bli anerkjent for den samfunnsnytten som den gir:

– Denne typen landbruk får i de fleste tilfellene ingen økonomisk støtte i form av tilskudd. Dette til tross for at det har veldig positiv effekt, sier Milford

Driftsformen få verken støtte fra helsemyndighetene, landbruksmyndighetene eller miljømyndighetene.

Dette betyr at andelshaverne må ta hele risikoen med avlingen selv. Også om avlingen er dårlig.

– Det er en miljøvennlig form for landbruk. De fleste er økologiske og bruker ikke plantevernmidler i det hele tatt. Du får tatt i bruk landbruksjord som ligger tett opp til by og som kan være truet av nedbygging.

Også andelshaver Randi Olsen trekker fram beredskapsperspektivet ved å dyrke egne grønnsaker:

– Vi bevarer kunsten som ligger i å dyrke egen mat. Det er mange som ikke kan det. Det blir viktig i beredskapssammenhengen også, sier Olsen.