– Jag hadde egentlig ikke planlagt å bli lærer, ettersom mamma er lærer. Men så innså jeg hvilken viktig jobb hun gjør, forteller Frida Strømme (22) fra Bodø.
Til høsten starter hun på lærerutdanningen for 5. til 10. trinn ved Nord Universitet.
– Jeg fristes av tanken på å kunne lære bort ting jeg synes er interessant. I tillegg møter du ungdom i et sårbart stadium i livet, som du kan være med å forme, sier Strømme.
Norge trenger flere som henne.
Søkertallene fra hovedopptaket til høyere utdanning viser en nedgang i antall søkere til alle lærerutdanningene.
Verst var det for studiet Frida Strømme har søkt seg inn på; lærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Der var nedgangen på 15 prosent sammenlignet med året før.
Og bare to uker før semesterstart er det fortsatt mange ledige studieplasser på lærerstudier over hele landet.
Oversikten fra Samordna opptak viser at det fortsatt er ledige plasser ved 54 studiesteder i Norge.
Mener læreryrket har et dårlig rykte
Frida Strømme tror de skuffende søkertallene blant annet skyldes ryktet til læreryrket.
– Gjennom media ser vi blant annet at læreryrket fremstilles som krevende. De tar jobben med seg hjem, de får dårlig betalt ut fra arbeidet de gjør, slike ting, sier hun.
I tillegg tror hun karakterkravene for lærerutdanningen kan skremme bort en del søkere.
Selv brukte hun 1,5 år på å forbedre mattekarakteren sin fra en toer til en firer.
Gisle Pettersen, studieveileder for grunnskolelærerutdanningen ved Nord Universitet i Bodø, synes det er et lite paradoks.
– At det skal være krav om at studentene skal ha fire i matte, når de kan ende opp med å ikke undervise i matte i det hele tatt, er rart. Karakterkravet må politikerne snart evaluere, sier Pettersen.
Han er ikke overrasket over at det er mange ledige plasser på lærerstudiene landet rundt.
SKUFFENDE: Gisle Pettersen, studieveileder for grunnskolelærerutdanningen ved Nord Universitet i Bodø, synes det er skuffende at de nok en gang har ledige plasser på lærerutdanningene.
Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK– Det er dessverre ikke en ny situasjon. Slik har det nemlig vært i flere år. Årsaken er kompleks, sier han.
– Vi har vært gjennom en pandemi som gjorde det mer synlig for folk hvilket krevende yrke læreryrket er. Det tror jeg har spilt en rolle her. I tillegg må vi gjøre noe med yrket.
Pettersen mener blant annet at lønn spiller inn på å gjøre læreryrket mer attraktivt. Men han mener også at noe må gjøres med lærernes arbeidstid.
– Og så tror jeg det er viktig å høre med lærerne selv hvor skoen trykker, sier Pettersen.
Utdanningsforbundet er bekymret over mangelen på studenter.
Én av fem uten godkjent lærerutdanning
– Læreryrket har en stor rekrutteringsutfordring. Og det blir ikke bedre. Nå er vi tett på en krise, sier leder i Utdanningsforbundet i Nordland, Anita Karlsen.
– Den største utfordringen er at vi sitter med kommuner uten en eneste kvalifisert søker til lærerstillinger, spesielt i de små kommunene. Så denne utviklingen er ikke veldig distriktsvennlig.
I årets valgkamp er en av de viktigste sakene for Utdanningsforbundet å få på plass en lovhjemmel som sier at alle barn har rett til en kvalifisert lærer i skoletimene. Men virkeligheten er et stykke unna.
På oppdrag fra Utdanningsforbundet har Statistisk sentralbyrå sett på hvor mange som jobber som lærer i Norge uten å ha en godkjent lærerutdanning i bunnen.
Tallene viser at 15 prosent av alle som jobber som lærere i grunnskolen ikke er utdannet som lærere.
I videregående skole gjelder dette 21 prosent av lærerne.
Anita Karlsen i Utdanningsforbundet i Nordland mener en så stor andel lærere uten godkjent utdanning er en utfordring.
– Det krever god teoretisk og praktisk kompetanse å bli en god lærer, i en hverdag som består av utallige faglige og yrkesetiske valg hver eneste dag. Dette er viktig for å sikre best mulig oppvekst- og utdanningsvilkår for elevene, sier hun.
– Hvordan skal vi klare å fylle dette gapet?
– En av muligheten å få tilbake alle dem som har lærerutdanning, men som ikke lenger jobber som lærere.
Ifølge SSB jobber 40.000 med lærerutdanning andre plasser enn i skolen.
– For å klare det må vi fremsnakke skolen og lærere. Vi må gjøre skolen attraktiv som arbeidsplass. I tillegg handler det om lønn, sier Anita Karlsen.
– Det handler også om lærerutdanningen. Hvis folk for eksempel får mulighet til å ta en lærerutdanning i distriktet og kan utdanne seg der de bor, vil vi nok øke antallet lærere.
Uansett lav lønn eller mangel på kolleger, Frida Strømme i Bodø gleder seg til å ta lærerutdanningen og til å ta fatt på yrkeslivet som lærer om noen år.
– Jeg tror jeg kan bli en veldig bra lærer, og kan nå ut til ungdom, sier hun.
