Hopp til innhold

Lærernes håndtering av hjemmeskole under koronakrisen imponerer forskere

Lærerne var helt uforberedt på heldigital undervisning da skolene stengte i mars, viser en undersøkelse. Til tross for det, håndterte de krisen på en svært god måte, mener utdanningsprofessor.

Familien Alexandersen i Rafsebotn i Alta har hjemmeundervisning.

Ingunn Mella Alexandersen hjalp barna Cornelia og Theodor med skolearbeid hjemme, da NRK besøkte dem i mars.

Foto: Hanne B. Nordvåg / NRK

En ny undersøkelse har tatt for seg hvordan det gikk med lærerne når skolene ble koronastengt. Lærere i USA og Norge har svart på undersøkelsen.

92 prosent av de amerikanske og 67 prosent av de norske lærerne sa de hadde liten eller ingen erfaring med heldigital undervisning før skolene stengte i mars.

Men undersøkelsen viser også at lærerne taklet omveltningen veldig bra.

– Lærerne var utrolig positivt innstilt til å få skolehverdagen til å gå rundt. Det som overrasket oss var hvor godt de så ut til å takle dette på så kort varsel. Det var gledelig å se, sier Greta Björk Gudmundsdottir. Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Hun sier undersøkelsen likevel viser at de etiske utfordringene rundt for eksempel personvern i forbindelse med hjemmeundervisningen ikke ble reflektert over i stor grad.

Professoren og hennes amerikanske kollega ble overrasket over at det ikke var større fokus på lærerens personvern og elevenes personvern.

Greta Björk Gudmundsdottir

I TRIO-prosjektet har Greta Björk Gudmundsdottir og Dawn M. Hathaway undersøkt hvordan det gikk med lærerne som fikk en helt ny arbeidshverdag som følge av at skolene stengte i slutten av mars

Foto: Senter for IKT i utdanningen

Men svarene er også tydelig på at de etiske utfordringene rundt personvern forsvant når lærerne skulle undervise digitalt.

Overrasket

Professoren og hennes amerikanske kollega ble veldig overrasket over at det ikke var større fokus på både lærerens og elevenes personvern.

– Noen elever bor i hjem som har utfordringer. Det er kanskje ikke slik at elevene ønsker å vise frem hjemmene sine til læreren, og at de derfor ikke ønsket å ha på kameraene sine, sier hun.

Det å ikke ha øyekontakt, gir spesielle utfordringer for læreren, mener forskeren.

– Samtidig må vi kanskje godta at elevene som bor i utfordrende familiesituasjoner ikke ønsker å vise seg frem og ta det som et signal om at de må følges ekstra godt opp, sier Gudmundsdottir.

Ikke enig

Utdanningsforbundet i Nordland sier de har hatt personvern som tema og bekymring helt siden hjemmeskole ble innført.

Leder i Utdanningsforbundet i Nordland, Anita Karlsen, er overrasket over funnene i undersøkelsen.

Anita Karlsen

Leder i Utdanningsforbundet i Nordland, Anita Karlsen, er overrasket over funnene i undersøkelsen.

Foto: Utdanningsforbundet

– Jeg har tvert imot, under hele krisen, opplevd at lærere har vært bekymret for både eget og elevenes personvern. Og at de har vært usikre på hvordan de skulle organisere undervisningen for å ivareta dette best mulig.

Hun forteller at mange lærere ble kastet ut i en arbeidssituasjon de ikke var forberedt på. De brukte interne kanaler der de kunne spørre hverandre om råd hvis de manglet kunnskap eller digital kompetanse.

I tillegg peker Karlsen på at Datatilsynet tidlig kom med råd under krisen. Disse ble lagt på forbundets hjemmeside.

Karlsen er imponert over lærerne, elever og foreldre i denne situasjonen.

– Nye læringsformer ble skapt med helt nye rammer i en situasjon ingen var forberedt på.

Utdanninga bør endres

Lærerutdanningen kan i større grad enn i dag forberede lærere på de ulike mulighetene og utfordringene ved digital undervisning, argumenterer forskere.

– Lærerutdanningen kan bli flinkere til å gi studentene våre mer erfaring i nettbasert undervisning. Dette er noe vi trolig kommer til å se mer til i fremtiden, sier Greta Björk Gudmundsdottir. Professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Ingunn Mella Alexandersen hjelper barna med skolearbeid hjemme.

Theodor skulle skrive en tekst om sjiraffer, det synes han var spennende.

Foto: Hanne B. Nordvåg / NRK