Hopp til innhold

Lønnsoppgjøret for sykepleierne: – Rett og slett begredelig

Sykepleierne som høstet applaus for få måneder siden er skuffet over lønnsoppgjøret: – Vi får en femtilapp mer i måneden, sier sykepleier.

Gjertrud krokaa

Gjertrud Krokaa er fylkesleder for Nordland i Sykepleierforbundet. Hun kaller årets lønnsoppgjør respektløst.

Foto: Øystein Nygård / NRK

Natt til onsdag 16. september var årets lønnsoppgjør et faktum for sykepleiere, lærere og mange andre yrkesgrupper.

Til tross for enighet, er ikke Norsk Sykepleierforbund (NSF) fornøyd.

Fylkesleder i forbundet, Gjertrud Krokaa, kaller det hele respektløst:

– Dette er rett og slett begredelig.

Årets lønnsoppgjør utgjør mellom 1400 og 1900 kroner i året.

– Et dårlig oppgjør, sier leder av Unio, Steffen Handal til Sykepleien.

Forhandlingslederne i Unio ble enige med motparten KS i lønnsoppgjøret noen timer på overtid. Det vil si tidlig morgen 16. september.

Partene var KS og de tre forhandlingssammenslutningene LO kommune, Unio og YS.

Økning på en femtilapp i måneden etter skatt

For ikke lenge siden stod hele Norge ute på sine balkonger, terrasser, hager og veier for å klappe for helsevesenet.

– Det er hyggelig med anerkjennelse. Men sist applaus var gangbar valuta, var på gladiatorkamper i Colosseum. Vi får ikke betalt husleia med applaus.

Det sier sykepleier i Bodø, Anders Sarassen. Også han synes årets lønnsresultat er begredelig.

Anders Sarassen, sykepleier i Bodø.

Anders Sarassen, sykepleier i Bodø tror ikke han vil merke økningen på 1400–1900 kroner mer i året.

Foto: Privat

– Etter skatt blir dette en femtilapp i måneden.

Han har forståelse for at landets økonomi er begrenses på grunn av pandemien.

– Men det er ikke godt nok. Her holdt folk på å arbeide seg i hjel, så skal de ikke få mer. Under pandemien har dette gått hardt utover familieliv og slitne kropper, sier han.

Nestleder i NSF, Silje Naustvik, sier til bladet Sykepleien at de godtok forhandlingene fordi alternativet var dårlig.

– Det er et utrolig vanskelig år å gå i konflikt. Jeg tror ikke vi ville fått mer ut av det. Og da spørs det om det ville vært riktig å utsette medlemmer og samfunnet for en eventuell streik, sier hun til bladet.

– Handler om et helsevesen som forvitrer

Gjertrud Krokaa sier hun har forståelse for at kommunene har hatt strenge rammer å forholde seg til.

– Men det handler ikke bare om et lønnsoppgjør. Det handler om at politikere og arbeidsgivere må forstå at hvis vi ikke nå tar tak og rekrutterer nye sykepleiere, har vi et helsevesen som vil forvitre.

Hun viser til pandemien hvor sykepleiere har vært med i frontlinjen mot viruset.

– De har risikert å bli smittet og ta med seg smitten hjem uten risikotillegg, sier hun.

KS: – Viktig at vi holdt oss innenfor rammene frontfagene har satt

– Vi er fornøyd med at vi klarte å bli enige.

Det sier Bjørn Arild Gram, styreleder i KS.

– Det er ingen som har ønsket seg at norsk økonomi har kommet i den situsjosituasjonen. Men når vi først gjorde det, var det viktig at vi holdt oss innafor rammene som frontfagene har satt.

  • Frontfagene er konkurakonkurranseutsattsliv som industri. Industrien har i mesteparten av etterkrigstiden vært retningsgivende for lønnsforhandlinger.
  • Fordi det har gått svært dårlig med norsk industri under pandemien, ble rammene deretter.
Bjørn Arild Gram, styreleder i KS

Bjørn Arild Gram, styreleder i KS

Foto: Hege K. Fosser Pedersen, KS

Gram er bekymret for rekrutteringsutfordringene til sykepleien.

– Derfor løftet vi lønningene betydelig i fjor. Også handler det om utdanningskapasitet, miljø og en rekke andre forhold for at flere skal ønske seg til yrket, sier han.

Forhandlingene i fjor ga et historisk løft for sykepleierne.

Men i mai fryktet de koronakrisen ville gi store konsekvenser for årets lønnsoppgjør.

Nullvekst i lønn er ikke akseptabelt, sa de da.

Frontfagsrammen har økt på 1,7 prosent i år. Les hele hovedtariffoppgjøret 2020 her.