Nye lønnstall provoserer

Mens bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandelen opp med om 1 prosentenhet til 3,5 prosent, er årslønnsveksten foreløpig anslått til kun 1,75 prosent i det statlige Spekter-området, der også de ansatte i helsesektoren befinner seg.

– I Virke-bedriftene i varehandelen så peker de selv på at det har vært en del bonusutbetalinger knyttet til innsats under pandemien, sier Geir Axelsen til NRK. Han leder Teknisk beregningsutvalg som mandag presenterte sin foreløpige rapport foran årets lønnsoppgjør.

For ansatte i staten er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 1,8 prosent. Lønnsveksten i industrien er samlet er foreløpig beregnet til 2,25 prosent. Til sammenligning er årslønnsveksten innen finanstjenester er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 3,25 prosent.

Provosert

– Når ikke de som setter rammen for frontfaget følger opp ramma i praksis, blir vi provosert. Det må føre til at våre medlemmer i offentlig sektor prioriteres i årets lønnsoppgjør, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Unio organiserer mange av utdanningsgruppene i offentlig sektor. Lied viser til at rammen for det såkalte frontfaget la opp til en lønnsvekst som av hensyn til industriens konkurransekraft ikke burde overstige 1,7 prosent.

Hun mener de ansatte i offentlig sektor har vært lojale til den ekstremt nøysomme rammen, tilsynelatende uten at privat sektor har fulgt opp.

– Dette tærer på tilliten til frontfagsmodellen og bidrar til at mange yrker i offentlig sektor ikke har konkurransedyktig lønn, framholder Lied.

Hun får støtte av forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund:

– Usolidarisk, uansvarlig og uforståelig, sier hun til NTB.

Forbundet krevde i oppgjøret i fjor et ekstra løft for sykepleiernes store innsats under koronapandemien, men møtte lite forståelse for det blant partene i frontfaget som manet til nøkternhet.

– Våre medlemmer opplever det uforståelig i lys av de belastningene de har stått i det siste året, sier Larsen om fasiten for fjorårets lønnsoppgjør.

Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen peker på den ekstraordinære situasjonen som ansatte i varehandelen gjennom 2020 har stått i, med smittefrykt, høyt arbeidspress og høy vekst i omsetningen.

– Dette er en høyst midlertidig situasjon, og bonusutbetalinger må ses i sammenheng med dette. Den relativt høye lønnsveksten i fjor kan ikke forklares med de små justeringene som ble gjort i tariffoppgjøret i fjor høst, sier han.

LES: Sjukepleiar vil ha meir lønn- ikkje berre applaus

Ulikheter

Utvalgsleder Geir Axelsen mener tallene i rapporten fra TBU isolert sett ikke gir grunnlag for å hevde at rammen fra frontfag-oppgjøret ikke er fulgt opp i privat sektor.

Han viser til at såkalte sammensetningseffekter kan forklare de store forskjellene i lønnsvekst i år. Enkelt forklart har mange lavtlønte blitt permittert i året som har gått. Og når mange av de lavest lønte i en bransje trer ut av arbeidslivet, går snittlønna opp blant de som fortsatt er i arbeid.

Ragnhild Lied i Unio sier til NRK at hun erkjenner at dette har vært en faktor i visse bransjer, men ikke over hele fjøla.

– Det er mange virksomheter som har gått så det griner. Og i fjor var åtte måneder gått før rammen for frontfaget ble lagt. Da hadde man et bedre bilde enn hva som er vanlig, for hvordan dette skulle gå, sier Lied.

Hun mener det er utidig å rette en pekefinger mot ansatte i offentlig sektor og mane til nøysomhet når lønnsveksten langt overstiger frontfag-rammen i privat sektor.

– Det er mange mennesker i det private som har stått på som bare det i en svært krevende situasjon, men det er søren meg tilfellet også for de ansatte i offentlig sektor, sier hun.

NHO: Små avvik

– Anslaget for hva som blir rammen i frontfaget, er nettopp det - et anslag. Som med alle anslag hender det at vi bommer, men i gjennomsnitt de siste sju årene så har avviket vært tilnærmet null, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

– I fjor opplevde Norge det største økonomiske tilbakeslaget noensinne, og det var ekstra vanskelig å anslå hva de lokale tilleggene og dermed rammen ville bli.

Dørum sier poenget med frontfagsmodellen er å sikre at norske bedrifter kan konkurrere på pris mot virksomheter utenlands og på lønn innenlands.

– Derfor må offentlig sektor følge lønnsveksten i privat sektor over tid. Det kan ikke være sånn at offentlig sektor både skal ha bedre jobbsikkerhet og høyere lønnsvekst, sier han.

På spørsmål om hvordan han kan forklare ulikheten i lønnsutvikling i 2020, viser også NHO-økonomen til mulige sammensetningseffekter. Altså at mange lavtlønte har mistet jobben, noe som isolert sett øker den gjennomsnittlige lønnsveksten i den aktuelle bransjen.

– Så å si alle som mistet jobben i fjor, jobbet i private virksomheter, sier Dørum.

Eggum: Irriterer meg

Det er LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, som leder an i frontfagoppgjøret mot NHO-organisasjonen Norsk Industri.

Leder Jørn Eggum tviler imidlertid på at det er Fellesforbundets folk som er grunnen til at lønnsveksten overgår rammen på 1,7 prosent.

– Dette er jo foreløpige tall. Det vil overraske meg mye om det er våre som har fått lønnsveksten i 2 prosent, sier Eggum til NRK.

Han peker i stedet på farmasøytisk industri samt nærings- og nytelsesmiddelindustrien, hvor arbeiderne i hovedsak er organisert i andre forbund.

At industrifunksjonærene har en lønnsvekst på 2,25 prosent mot industriarbeiderens 2 prosent, går ikke upåaktet hen.

– Det irriterer meg at industrifunksjonærene stikker av med mer, igjen. Jeg ser ingen grunn til at de stikker av med en kvarting mer enn oss. Så får vi se om dette skyldes bonuser eller hva som er grunnen. Det gjenstår å se i den endelige rapporten, sier han.

Lønnsvekst

Reallønnsveksten etter skatt fra 2019 til 2020 er beregnet til 0,9 prosent for industriarbeidere og 1,2 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

Dette tallet synliggjør hva den enkelte arbeidstaker i gjennomsnitt har igjen av lønnsveksten, når prisveksten trekkes fra. Kjøpekraft er et annet ord som ofte brukes.

For ansatte i i Virke-bedrifter i varehandelen økte reallønna med 2,2 prosent i fjor og 2 prosent for ansatte i finanstjenester. For statsansatte derimot er tallet kun 0,7 prosent.

– Det er redusert lønnsvekst i 2020 sammelignet med 2019. Samtidig er det reallønnsvekst for de fleste grupper. Men bak disse tallene ligger det jo et drama i utviklingen av norsk økonomi i 2020, sier Axelsen og viser blant annet til den høye arbeidsledigheten.

Han understreker at tallene i TBU-rapporten er forbundet med økt usikkerhet denne gang, og viser til den pågående koronapandemien og effektene av denne.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn endret seg lite fra november 2019 til november 2020, ifølge lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. I 2020 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 89,3 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per november.

For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,5 prosent av menns lønn, mot 87,8 prosent året før.