– De siste årene har vi hatt dispensasjon fra forurensningsforskriften.
Det sier kirkeverge i Bodø, Tom Solli, mens han ser seg rundt Salten krematorium i Bodø.
Hvert år kremeres flere hundre personer i ovnen bak ham. Samtidig føres avgassene rett ut av pipa.
Det har gått en stund siden forrige kremasjon. Men varmen i rommet hvor oven står kjennes fremdeles.
Samtidig vasker arbeidsleder Viggo Sæthre gulvet. Det er viktig at alt er ryddig og rent før neste kremasjon. Det handler om verdighet, forklarer Sæthre.
Må ta grep
Men det er ikke bare gulv som må være rent. Så nå må krematoriet i Bodø ta grep. Det er grenser for hvor lenge man kan drive på dispensasjon.
For regelverket er klart. Hvis flere enn 200 kremasjoner skal gjennomføres, må det installeres et eget anlegg som sørger for at avgassene fra kremasjonen blir renset.
– Nå er vi snart oppe i 400 kremasjoner i året, og nå må det på plass, sier Solli.
Han legger til at kommunen er på ballen, og at arbeidet med å få et nytt renseanlegg på plass pågår.
Rensing er viktig
Det er støv, kvikksølv og karbonmonoksid som må renses før avgassene sendes ut gjennom pipa.
– Både karbonmonoksid og støv kan føre til dårlig lokal luftkvalitet som kan ha negativ påvirkning på helsa til folk. Støvpartiklene kan også bestå av sot og tjærestoffer fra forbrenningsprosessen som man heller ikke ønsker ut i naturen, forklarer Tilde Nygård.
Hun er seksjonsleder i klima- og miljøavdelinga hos Statsforvalteren i Nordland.
– Det som er mer spesielt med utslippet fra krematorier, er innholdet av kvikksølv i utslippet. Dette kommer i hovedsak fra amalgamfyllinger i tenner, sier hun.
Ifølge Nygård finnes det ikke noen fast regel på hvor lenge krematoriet kan drive på dispensasjon. Statsforvalteren gjør en vurdering i hvert enkelt tilfelle.
– Forrige gang Salten krematorium fikk dispensasjon, var det på vilkår om at de skulle igangsette prosessen med å installere renseanlegg. Vi oppfatter at det arbeides med dette nå.
Økende popularitet
Det har blitt stadig mer populært med kremasjon.
Gravplasser over hele landet fylles opp. Og flere plasser er det kun åpnet for urnegraver.
Det samme gjelder Bodin kirkegård i Bodø. En løsning på plassmangelen er nettopp kremasjon.
– En av fordelene med kremasjon, er at vi kan få opp til åtte urnegraver på samme området som en kistegrav. Et annet alternativ er en navnet minnelund, forklarer han.
Oppfordret til kremasjon
I 2017 måtte man i Bodø ta grep. 19.000 husstander fikk et brev om at man var i ferd med å gå tom for kistegraver.
– Vi måtte være forsiktig med budskapet, men vi klarte å informere. Og det har vært en jevn økning i antallet som ønsker kremasjon, sier Solli, og fortsetter:
– Nå nærmer vi oss en situasjon hvor 50 prosent ønsker kremasjon.
– Hvorfor er det slik, tror du?
– Vi har nok ikke vært så vant med å tenke kremasjon. Det er mer vanlig sørpå. Men det blir mer og mer vanlig også i nord. Vi ser blant annet at også Tromsø har samme prosent som oss.