Kråke hakket ut øynene på lammene – bøndene får ikke erstatning

Vårens vakreste eventyr er for mange å slippe lam og sau på beite.

Men det kan fort bli til et grotesk mareritt.

En sauebonde i Bodø fant lammene sine som i en skrekkfilm etter at ei kråke hadde vært på ferde.

Loven gir bønder som ham rett til å skyte kråka, men han får ingenting i erstatning for de døde dyrene.

Det hadde han fått om det var et rovdyr, og ikke et åtseldyr, som hadde tatt dem.

Kan skyte fuglen om du sier ifra

Bonden, som ikke ønsker mer oppmerksomhet rundt dette, sier til NRK at det var sørgelig å finne sauene slik.

Per Fossheim er beite- og utmarksrådgiver i Sau og geit jobber med skader på beitedyr, men har også sau selv.

– Da gjør du deg av og til noen tanker om hva de møter ute, sier han.

– Angrepene er ofte knyttet til bestemte individer av fuglen. I en del tilfeller går det ikke an å jage dem bort.

Da er lov til å blant annet skyte kråke, skjære eller ravn, ifølge lovdata. Men da skal du forsøke å ta akkurat det individet som har hakket ut øynene til lammet.

– Men du må si ifra til kommunen. Handlingen er lovlig først når du har sagt ifra, sier rådgiveren.

Bøndene får ikke erstatning

– Hvorfor går de etter øynene?

– Hvis fuglen har hakket ut øynene vil lammet dø. Da er de et veldig enkelt bytte, sier Fossheim.

Skjære, kråke og ravn er åtseletere. Når lammene dør blir de etter hvert åtsler.

Fossheim forteller at det også er andre dyrearter som bruker litt skitne triks på denne måten. Havørn har ikke et nebb som egner seg til å drepe sau eller lam. I stedet kan de jage dem utfor skrenter slik at de faller ned og dør.

Havørn kan også stjele byttet til kongeørn.

– Det er intelligente dyr vi har med å gjøre. Vi ønsker å forsvare dyrene våre.

Bodhild Fjelltveit, andre nestleder i Norges Bondelag, har tidligere sagt at det er en økende trend med løse hunder som angriper sau og lam.

– Rapportene fra fylkeslagene våre tyder på at det de siste årene har vært en økende trend på angrep av hund, sier Bodhild Fjelltveit, andre nestleder i Norges Bondelag.

Men ifølge den nevnte undersøkelsen, er det omtrent 25 prosent av sakene som blir anmeldt.

Bøndene får ikke erstatning

For bøndene er det ikke bare trist å miste lammene sine. Det er også dyrt.

Men hvis de ikke kan bevise av lammene er tatt av rovdyr, får de heller ikke erstatning.

Men hvorfor er det bare noen dyr som tar sau og lam som bøndene får erstatning for?

Susanne Hanssen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet sier at Stortinget har behandla spørsmål om hvilke arter som skal være erstatningspliktige av rovviltarter i flere runder helt tilbake til 90-tallet.

Rovdyrene de har bestemt at bøndene får erstatning for er gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn.

– Tap av lam til kråke, skjære eller ravn er ikke kjent som et utbredt problem. Disse fuglene er primært åtselfugler, sier seniorrådgiveren.

Hanne Sofie Jenssen, leder i Nordland bondelag, sier at det hadde hjulpet veldig mye om bøndene kunne fått erstatning også for angrep fra dyr som ikke er regnet som rovdyr.

– Et tap til et rovdyr er et reint økonomisk tap. Det kommer i tillegg til den psykiske belastningen det er. Det er jo en grusom død.

– Ville ikke det blitt veldig dyrt for samfunnet, om alt skulle erstattes?

– Det koster penger om mer skal dekkes, men bøndene er ikke til for sin egen del. De er til for at staten Norge skal sikre befolkninga si mat.

Jenssen peker på at litt av ansvaret til staten er å verne om den matproduksjonen.

– Det har selvsagt en pris når man fører en rovdyrpolitikk der en stor del av maten deres er beitende husdyr.

– Er det ikke bare det man må forvente, at naturen tar og gir?

– Jeg synes ikke det er proporsjonalt med tanke på det man skal gi igjen til naturen. Det er ikke en del av bondens oppgave å holde rovdyr med mat.

Fossheim tror det er enklest om bøndene selv feller skjære og kråke som skader lammene på denne måten. Det er dem som er nærmest dyra.

– Hvis staten skal felle alle slike dyr må de ha et voldsomt felleaparat. Det vil koste samfunnet veldig mye.