Allerede i februar melder det første koronatilfellet seg i Norge.
Et helt russekull måtte gi avkall på det som for mange er den største festen på 20 år.
– Jeg hadde gledet meg siden jeg startet i første klasse på videregående.
Det sier russepresident ved Aust-Lofoten videregående skole Kristian Elverland Haugnes.
Han er ikke alene. Russen i Vågan måtte, som mange andre i vår, tenke annerledes da de skjønte at russetiden som de hadde gledet seg så til ikke ble som de trodde.
Russedåp med smittevern
Mer enn 14.000 russ hadde kjøpt billett til Landstreffet i Stavanger, men allerede 25. mars ble det kjent at treffet måtte avlyses. Det samme gjaldt treffene i Oslo og på Lillehammer.
– Situasjonen så kritisk ut i starten, og jeg tror at de fleste i russekullet syntes det så veldig mørkt ut. Men vi var flinke til å planlegge og finne nye løsninger, sier Haugnes.
Blant annet ble russedåpen arrangert som smittevern-vennlig «drive-through».
Festlige lag ble arrangert utendørs, eller fester innendørs med fem personer eller mindre til stede.
Nå er russetida ferdig. Eller – ikke helt.
Feirer dobbelt
For neste sommer finnes ikke når du er ung, som helseministeren sa.
Regjeringen ba russen utsette feiringa til etter 15. juni.
Det skal nå bli en realitet. Haugnes håper det er færre restriksjoner i juni enn det var i starten av mai. Også i nabokommunen Vestvågøy feires russetiden i to etapper.
– Det blir bra. Da kan vi møtes flere i lag, kanskje kan vi reise til nabokommunen. Mange av vennene våre er jo der, sier russepresidenten.
Avgjørelsen er, ifølge russepresidenten, tatt godt imot også av foreldre og lærere.
– På skolen har de sagt at de synes litt synd i oss for at det ble som det ble. Men de synes vi har løst det på en god måte.
Det er nå eller aldri
Eivind Grip Fjær er stipendiat på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Han har forsket mye på ungdom, festing og russ, og har full forståelse for at mange synes det er tungt å avlyse festen.
– De har bygd seg opp en forventning over flere år. Mange har gledet seg til å være russ siden de samlet russekort som barn, sier han.
Det er nå eller aldri. Man kan ikke bare være russ på nytt. Fjær sammenligner det med amerikanske «Spring Break».
Med mindre man blir amerikaner og får oppleve spring break, er russefeiringen den ene muligheten man har til en slik opplevelse i Norge. Det som har flest fellestrekk med russefeiringa, er større musikkfestivaler.
– Men man kan dra tilbake til festivalen neste år. Det kan man ikke som russ.
– Kanskje færre gjør ting de angrer på
Hvis det er noe positivt som skal komme ut av dette, er det at sannsynligheten for ulykker senkes.
Blant annet prøver én av fire russ narkotika.
– Å være russ er noe man er én gang i livet, og derfor gjør mange ting de ellers ikke ville gjort. Mange skader seg og gjør ting de angrer på. Det har skjedd mange nestenulykker man ikke hører om. I tillegg til de ulykkene man faktisk hører om, sier Fjær.
Å flytte russefeiringa blir et eksperiment. Fjær påpeker at det er ikke alle som synes russefeiringa innfrir – selv var han ikke russ.
– Tror du det er vits i å flytte russefeiringen? Vil det kunne bli like spektakulært?
– Det er russen som skaper festen. Jeg er sikker på at hvis de bestemmer seg for det, så blir det en god fest også i juni.