Ut mot korona-håndtering: – Ble et eneste kaos med forståsegpåere

Kai Brynjar Hagen har fått med seg koronakommisjonen sin andre rapport.

Den ble lagt fram i går, og har i seg flere læringspunkter. Blant annet får regjeringen kritikk for måten vaksinene ble fordelt på, og også nivået av detaljstyring.

Hagen kjenner seg igjen i flere av hovedpoengene.

– Det at kommunen ble teppebombet med detaljerte krav fra staten, det var helt utrolig og skapte stor irritasjon. Skulle vi ha håndtert alt, måttet vi ha ansatt dobbelt byråkrati, sier Hagen til NRK.

– Ingen klarte følge dette til punkt og prikke. Til slutt valgte man ut hva man skulle forholde seg til og ikke. Det var hopp og sprett og fram og tilbake.

Rapporten peker også på at tidligere skjevfordeling av vaksiner kunne spart i underkant av 300 sykehusinnleggelser.

Hagen tok selv til orde for å sende vaksiner dit trykket er størst, flere uker før regjeringen bestemte seg for en omfordeling.

– Nå er det godt dokumentert at dette ville vært en riktig måte å gjøre det på. Områder med størst smittetrykk må få hjelp først. Det er innlysende.

Faglig rot

Men én ting Hagen gjerne vil ha en debatt om, er hvor – ifølge han, kaotisk prosessene rundt viktige beslutninger fortonet seg enkelte ganger.

Han mener man må se mye nøyere på organiseringen av beslutningsprosesser før neste pandemi bryter ut, og utdyper:

– Jeg er veldig opptatt av at det faglige grunnlaget skal være solid og ordentlig, før det sendes til politisk avgjørelse, sier legen.

Men fra helsedirektoratet og FHI ble det gjort leveranser med det Hagen beskriver som «ultrakorte frister».

– Det var latterlige frister. På timer skulle de levere utredninger. Så gjorde de det, og så ble det foretatt politiske avgjørelser på det grunnlaget. Og så kommer 100 andre fagfolk og stiller faglige spørsmål. Da får du noen håpløse prosesser.

– Hvorfor ikke ta den lille tida, for å sjekke ut hvilke faglige argumenter som er der? La fagfolk slåss seg imellom. Så man får vite hva man er enige om, og hva man er uenig om. Når det er klart, så kan man legge det på bordet og foreta en politisk avgjørelse. Det hadde det vært mye mer ryddig.

– Nå ble det fram og tilbake med et eneste kaos, med forståsegpåere i alle retninger. Det gir ikke stor tillit til syvende og sist.

Han stiller også spørsmål ved hvilken rollefordeling det egentlig er mellom FHI og Helsedirektoratet.

– Helsedirektoratet er et myndighetsorgan som skal utøve myndighet. Mens FHI skal være et rent fagorgan.

– Men de to ble presset til å avgi felles uttalelse til departementet. Det er ikke OK. Da har myndighetsorganet full mulighet til å overstyre faglige argumenter. Hva skjer når David skal bli enig med Goliat? Det må bli skikk på de rollene der.

– Ny kritikk for oss

Kritikken er forelagt FHI, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Assisterende direktør Geir Bukholm i FHI sier at de brukte lang tid på å utarbeide beslutningsgrunnlaget for de vaksinefaglige vurderingene.

– Vi opplevde noe kritikk i mediene for at vi ikke var raske nok, men tok oss for god tid, så akkurat denne kritikken er litt ny for oss.

Derimot har de forståelse for at det har vært problematisk for kommunene at det gikk kort tid fra beslutning til iverksettelse.

– Vi vet at dette var krevende for kommunene på flere områder enn vaksinasjon.

Han avviser at FHI har vært presset til å avgi felles uttalelser med Helsedirektoratet.

– De vaksinefaglige vurderingene sto FHI for alene. I enkelte tilfeller valgte vi å samarbeide med hverandre fordi sakene og tiden gjorde det naturlig. I andre tilfeller valgte vi å la være fordi vi så at vi ville ha litt ulike tilnærminger, sier Bukholm.

Han forteller at i starten av pandemien leverte FHI svar til Helsedirektoratet, og de leverte et svar videre som delvis inkluderte FHIs innspill.

– Dette var ikke en god ordning. Etter kort tid fikk vi på plass en ordning der FHIs svar vedlegges oppdragsbesvarelsene i sin helhet, og denne rutinen har vi hatt i størstedelen av pandemien.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier i en e-post at de nå holder på med å gjennomgå alle deler av helseberedskapen i lys av erfaringene fra pandemien

– Gjennomgangen skal omfatte organisering, lovgivning, herunder smittevernloven og beredskapsplanverket. Hensikten med dette Helseberedskapsprosjektet er å få til en best mulig fremtidig helseberedskap.